Bokelskere.no

NRK Radioteateret har utgitt en versjon med annen musikk enn Edvard Griegs (Åsmund Feidje). I heftet som følger CD-utgaven står det at Edvard Grieg slett ikke var glad for oppdraget han hadde fått av Ibsen. Han skriver i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson dette som unnskyldning for at han har hoppet av samarbeidet med Bjørnson om en opera: "Du tror vel ikke, det er frivillig valgt fra min side! Jeg ble oppfordret av Ibsen på foråret og steilet naturligvis over å skulle sette musikk til det mest umusikalske av alle sujetter, men jeg tenkte på de 200 (speciedaler), på reisen - og brakte offeret. Det hele hviler som en mare på meg."

Han skriver også til vennen Frants Beyer:"Det er et forferdelig umedgjørlig emne, og så har jeg gjort noe til Dovregubbens Hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, norsknorskhet og segselvnorskhet! Men jeg venter meg også at ironien skal kunne føles. Især når Peer Gynt baketter mot sin vilje nødsages til å si: Både dansen og spillet var katten klore meg riktig pent."

Ganske morsomt å tenke på hvor berømt denne musikken er blitt, og jeg tror ikke ironien er det de fleste av oss hører.

Er det det som kalles skjebnens ironi?