Bokelskere.no

Jeg vil anbefale deg å i det minste lese ferdig boka før du trekker slike lettvinte slutninger. En romans meningsinnhold ligger vel ikke nødvendigvis i en karakters enkeltutsagn, men må sees i lys av romanens helhet? Særlig når romanen tematiserer menneskesinnets irrganger og upålitelighet? "Dostojevskij-wannabe"...tja, hvem kan forsøke å skrive om et menneskes indre uten å være det?

For all del, Markens grøde er god, men at denne modenheten du snakker om skaper et kvalitetsskille i forfatterskapet, altså at tidligere romaner dermed er utslag av umodenhet, er jeg ikke med på. Dessuten blir det vanskelig å forstå Hamsuns programerklæring om det ubevisste sjeleliv ved å bare lese de mer "jordnære" verkene.

Det ser muligens ut som jeg har begynt i feil ende gjeldende Hamsuns litteratur. Regner med at jeg etterhvert vil trives bedre med stil og språk.

Det "ubevisste sjeleliv" er et fantastisk uttrykk. Jeg bøyer meg i støvet og skjønner at jeg har fortått svært lite.

Jeg prøvde å finne hele "sjæleliv"-teksten på nettet, uten å lykkes. Den kunne kanskje vært opplysende for deg når det gjelder hva Hamsun forsøkte å få til. (Hvis du ikke allerede har lest den, da).

Må bare legge til at selv om jeg er stor fan av Hamsun forventer jeg ikke at alle andre skal underkaste seg ukritisk. :) Kanskje får du aldri sansen for Hamsun, og det må være lov.

Mener du manifesto-en "Fra det ubevisste sjeleliv"? ;)

http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/ubevisst_sjeleliv.htm

Vet ikke om det er alt. Husker ikke rett og slett.

Prøvde bare å imøttekomme AC`s problemer med boka. Var ikke ment som noen slutninger, bare min opplevlese av verket så langt.

Ser at jeg muligens har kom med noen litt lettvinte slutninger, men synes du drar like lettvinte slutninger av innlegget mitt.

Jeg støtter selvsagt din oppmuntring om å ikke gi opp Hamsun og jeg har som sagt forståelse for at man ikke har noe til overs for Nagel og hans innfall.

Men: Det jeg reagerte på ved innlegget ditt var det jeg leser som en avvisning av Mysterier i en håndvending. Det var slutningen jeg trakk på grunnlag av det du skrev, og du må gjerne korrigere meg eller utdype. Det viktigste for meg at boka ikke får et negativt stempel den ikke fortjener, som skremmer potensielle lesere bort fra den.

Var overhodet ikke min intensjon å avskrive en halvlest bok. Er selv en nyvunnet fan og beundrer av Hamsun.

Alt jeg sier er at Mysterier har passasjer som ikke ga meg meget. Alt satt i sammenheng kan de gjerne være uunnværlige.

Kommentaren om at det var en dårlig Dostojevskij-kopi var kanskje litt krass, men det er hardt å bli sammenlignet med mesteren. Og når jeg først tillater meg å sammenligne, klarer ikke Hamsuns monologer og helt å nå opp til Fjodors`s. Synes jeg da. Den psykologiske romansjanger i det hele tatt er eid av Dosotojevskij, og alle som prøver seg må tåle sammenligningen.

Derav henvisningen til Markens Grøde, der jeg synes Hamsun briljerer.