Dette er en av få bøker jeg synes mangler noe uten musikk. Edvard Grieg skal ha stor ære for det han har tilført Peer Gynt. Hører Dovregubbens Hall inni hodet bare jeg tenker på det:) Husker godt oppsetningen på DNS (eller var det Grieghallen??) i Bergen med Sissel Kyrkjebø som Solveig - vakkert.
Viser 3 svar.
NRK Radioteateret har utgitt en versjon med annen musikk enn Edvard Griegs (Åsmund Feidje). I heftet som følger CD-utgaven står det at Edvard Grieg slett ikke var glad for oppdraget han hadde fått av Ibsen. Han skriver i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson dette som unnskyldning for at han har hoppet av samarbeidet med Bjørnson om en opera: "Du tror vel ikke, det er frivillig valgt fra min side! Jeg ble oppfordret av Ibsen på foråret og steilet naturligvis over å skulle sette musikk til det mest umusikalske av alle sujetter, men jeg tenkte på de 200 (speciedaler), på reisen - og brakte offeret. Det hele hviler som en mare på meg."
Han skriver også til vennen Frants Beyer:"Det er et forferdelig umedgjørlig emne, og så har jeg gjort noe til Dovregubbens Hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, norsknorskhet og segselvnorskhet! Men jeg venter meg også at ironien skal kunne føles. Især når Peer Gynt baketter mot sin vilje nødsages til å si: Både dansen og spillet var katten klore meg riktig pent."
Ganske morsomt å tenke på hvor berømt denne musikken er blitt, og jeg tror ikke ironien er det de fleste av oss hører.
Er det det som kalles skjebnens ironi?
Fant denne på YouTube.