Bokelskere.no

Dette er en av mine favoritter. Når døden forteller en historie,da våkner jeg. Ble veldig imponert over flott språk i denne boken.

Fantastisk bok! Så deilig å lese en bok om alt det gode vi gjør for hverandre, også i de verste tider.

Det er så flott å lese slike historier der tyskere arbeide imot Hitler under 2. verdenskrig. Det er så lett å skjære ALLE tyskere under en kam. En utrolig nydelig bok som jeg nok vil ta fram igjen ganske snart.

Boktyven er en fantastisk gripende bok som anbefales på det sterkeste! "Når Døden forteller en historie, bør du lytte. " Eg leste boken fordi den tilfeldigvis var tilgjengelig når eg skulle pakke ned lesestoff for en hyttetur. Hadde ingen forventninger på forhånd - og ble gledelig overrasket. Eg ble veldig nyskjerrig på forfatteren - og overrasket da det viste seg at Markus Zusak er en australiener født midt på 70-tallet - på den andre siden av jorden og i annen en tid -lang unna Nazi-Tyskland i 1939. Når man klarer å skrive så gripende og engasjerende om en tid som er så fjern fra ens egne erfaringer, ja - da lar iallefall eg meg imponere!

Jeg holdt på å gå glipp av denne boken nettopp fordi døden var fortelleren. Jeg tenkte at det ikke var noe for meg siden jeg er ganske mye av en realist i min smak. Heldigvis tok jeg sjansen, og leste den for noen år siden. Den er fantastisk god og gripende.

Jeg likte den vinklinga der jeg også, tror ikke jeg har sett den vinklingen der før nei, men den vekket min interesse ja, helt klart: ) Likte også språket i den: )

Helt enig. Skrivemåten overraska og interesserte meg fra første side, og Boktyven er muligens den vakreste boka jeg noen sinne har lest. Jeg tror enkelte av sidene i den jeg har stående i bokhylla er bølgete av tårene mine. Jeg leser den ca. en gang i året, og den er like gripende hver gang.

Enig. Jeg strigråt gjennom de siste 25 sidene.

Helt enig! De siste 25-30 sidene var tårevåte, elsket boka fra første side, og den har uten tvil blitt en av mine nye soleklare favoritter.

Jeg "leste" boka på lydbok og synes vinklingen var noe sær og banal i starten, men så ble boka bare bedre og bedre og jeg ble fort vant med tanken på døden som forteller. Alt i alt synes jeg det var ei gripende og flott bok.