Bokelskere.no

... og sakte, men sikkert, steg temperaturen!

Det er alltid moro med litt høy temperatur ellers kan det lett bli litt kjedelig;) Bare vi ikke begynner å bli totalt usaklige. De som mener det blir for mye har lov å trekke seg tilbake. Blir noen ufine er det bare å trykke på varsle-knappen:)

Jeg synes i grunnen det gikk helt fint denne gangen - selv med litt høy temperatur! Om man ikke akkurat bruker varsler-knappen, så er det bare å la være å svare de som er usaklige. ;-)

Det har vært veldig mange gode og nyanserte(hehe)innlegg i denne lille debatten. Glad for at så mange har engasjert seg. Skulle kanskje inkludert "Øya" også? Lurer på hvordan den ses på av de mest kritiske? Er den unyansert underholdning, eller har den noe å tilføre.. Jeg har selvfølgelig lest den, og har ikke engang sjekket om det finnes noe sannhetsgehalt i historien om lepraøya. Ren underholdning for meg, men er det noe sannhet har jeg altså lært noe ekstra:)

Eg tykkjer at konseptet til "Øya" var godt, dog kunne dei ha klart seg uten rammefortellinga. Den gav ikkje noko særleg ekstra til boka. Noko anna som vart problematisk med denne boka for meg var det klisjéfylte språket (med fullstendig allvitande fortellarrøyst, som gjer oss særs lite å tyggje på!) og dei flate karakterane, og i det heile tatt utføringa av idéen.

Om handlinga skreiv eg følgjande på bloggen min (utdrag frå eit lengre innlegg med komplett slakt...):

"Handlinga er smertelig melodramatisk, og det er nesten litt trist å være vitne til når konseptet tross alt har godt potensiale. Historien kunne nok med fordel ha vært begrensa til å omfatte litt færre karakterer og hendelser som vi fikk komme tettere innpå, men da hadde vel ikke ingredienslista til en bestselger blitt tilstrekkelig fylt. Her må det på død og liv være jakt på egne røtter, sjukdom, tunge avskjeder, krig, heltemot, god/ond søster-dikotomi, klasseforskjeller, sjalusi, familierelasjoner, falsk og ekte kjærlighet, utroskap, ja, til og med mord. Etter å ha blitt utsatt for hele sjekklista i et rasende tempo er det ikke til å unngå å sitte rimelig blasert igjen som leser."

Eg står framleis ved det. Difor likte ikkje eg boka.

Jo, da øya fins den. Hvis du vil kan du se bilder derfra på nettet. Selv måtte jeg oppdatere meg på Lepra og finne ut om det virkelig var slik at Atenerne ble deportert til Spinalonga,og det ble de. Godt verden går fremover (der i alle fall.) Har nettopp lest den for 2.gang. Begynte på den mest fordi jeg ikke hadde noe annet lesestoff på ei reise, men fortsatte da jeg fikk lest fakta på nettet og syns det ga dybde til historien.

Jeg bruker ofte internett for å sjekke historiefakta når jeg leser bøker. Man får ofte en annen nærhet til bøkene når de tar utspring i faktiske hendelser synes jeg.

De spedalskes øy eksisterer faktisk. Jeg er blant dem som likte denne boka.

Samme her. Rammefortellingen var jo tidvis i dameroman-klassen, men selve historien var gripende. Jeg har vært på Spinalonga og sett restene etter lepra-samfunnet, uten at jeg den gangen visste hvor stort og mangfoldig dette samfunnet var (og med de gamle bibelske fordommene om hvorfor spedalske nødvendigvis måtte isoleres). "Øya" bidro vel faktisk til at jeg fikk et mer nyansert syn på dette spørsmålet.

Jeg likte også "Øya" godt, og fikk den anbefalt da jeg var på Spinalonga. Deler av historien var jo tynn, og de snille er så snille og de slemme bare slemme. Men jeg syns likevel den var gripende. Men så hører ikke jeg til de særlig kritiske heller, da. Jeg forventer ikke at romaner skal gi meg et helt bilde av et land eller historien. Det gjør vel ikke fakta-bøker heller, for den saks skyld.