I det siste har jeg lest en del bøker hvor jeg blir sittende nærmest vantro når jeg når siste side. Velskrevne bøker, gjennomarbeidede bøker, men hvor man får inntrykk av at forfatteren har blitt møkk lei prosjektet på slutten, og bare så vidt har klart å presse seg til å fullføre. Et eksempel er Kunzelmann&Kunzelmann, der Carl-Johan Wallgren i detalj beskriver kunstforfalskning - både metoder og historikk - og graver seg ned i pornoinsdustri, krigen og en rekke temaer. Og til slutt - vips - så gidder han ikke mer, og ramser opp hvordan det går videre på en side eller to. Bok slutt. Little Bee er en annen bok jeg synes begynte bra, men som taper seg veldig. Kan nevne mange flere, men dette innlegget begynner å bli langt. Andre som har tilsvarende erfaringer?
Viser 47 svar.
Jeg leste "En tid for alt" av K.O.Knausgård (før han ble så veldig berømt...). Jeg var kjempefasinert av historiene, men slutten irriterte meg så voldsomt at jeg kasta hele boka, og bestemte meg for at jeg hadde lest min siste Knausgård... ;)
Artig lenke dette her ...
Hva synes dere om avslutningen på "Thelma og Louise", der historien fryser bildet av fluktbilen i det den farer ut for Grand Canyon? Uforløst? Tankevekkende?
"Livet må leves forlengs, men tenkes baklengs" (Mener å huske det var Kierkegaard).
Samme gjelder for det å skrive, tror jeg. Hvis forfatteren ikke har noen ide om hva hun vil med boka, maler hun seg inn i et hjørne. Dette kommer tydelig frem i mange av kriminalromanene, der forfatteren sjelden har annen hensikt (tema, formål, prosjekt) enn å fylle folks behov for flukt og tidtrøyte.
Thelma og Louise sluttet fint, synes jeg. Det er ganske mange år siden jeg så filmen, så jeg husker ikke helt hvilke følelser som var mest fremtredende da jeg så den.
Men det var et flott sorti på en reise mot undergangen, ihvertfall.
For meg var den avslutningen et eksempel på at ikke alle fortellinger må være forklart og avsluttet, bilen med de to kvinnene svevende i lufta får meg til å tenke videre, dikte med, historien fortsetter etter at den er ferdig ... på et vis.
Postcard Killers var vanvittig spanande heile vegen, og så gjekk det berre rett ned på slutten. Altfor brå og "enkel" måte å avslutte ei komplisert sak på. Skuffande, spesielt etter den gode kritikken av boka.
Det var en dårlig krim fra begynnelse til slutt. Tynn historie, uengasjerende og lite spennende. Virker som det er et hastverksarbeid fra 2 populære forfattere som vet de blir "kjøpt" uansett. Skuffende. Terningkast 1 fra meg.
Postcard Killers var et makkverk, enig. Problemet var at Bokklubben roste boka opp i skyene, jeg ble lurt. Når det finnes så mye bra, hvorfor kan ikke Bokkluben anbefale oss noe bedre?
Abessinske krøniker" av Moses Isegawa var en kjempedrivende bok,der en lærte mye om Ugandas historie og hverdagsliv på en spennende måte.Boken er veldig tykk,men den hadde driv ,jeg husker jeg ble skuffet over slutten,det føltes som om forfatteren var gått tom for ideer.Uansett anbefaler jeg den,fordi det er en veldig god bok ,bortsett fra slutten.
Det er årsaken til at jeg alltid leser slutten før jeg kjøper en bok!
Nei makan, lese slutten først!? Tøv!
Drageløperen. Starter så bra med fin og sår oppvekstskildring. Så gallopperer usannsynlighetene av gårde på slutten, og det avslutter litt søtsuppe-amerikansk.
Har mange ganger hatt følelsen av at forfatteren må rekke en deadline og snurper sammen slutten i vill fart.
En som IKKE gjør det, er Jan Fongen I Aldebarran. Veldig godt gjennomarebeidet, og slutten hever heller hele boka.
Jeg synes ofte kriminalromaner detter sammen på slutten, og dette har vel med sjangeren å gjøre. Spenningen er borte etc. En bok som jeg syntes begynte veldig bra men datt helt sammen fra midten og utover er "Frøken Smillas fornemmelse for sne".
Jeg har lest tre bøker av Cecilia Samartin. Señor Peregrino, Salvadoreña og Drømmehjerte. Jeg mener samtlige havner inn under denne kategorien. Spesielt Salvadoreña. Maken til søppel. Jeg er fortsatt irritert for at jeg brukte tid på å lese denne. I alle disse tre bøkene har slutten ødelagt hele boka. Utrolig skuffende. Minner om hastverksarbeid. Hvorfor jeg har lest tre bøker av denne forfatteren? Fordi jeg er interessert i alt som har med Latin-Amerika å gjøre, og jeg har veldig slak læringskurve.. :P
"Saras nøkkel" (Ja - jeg syns det var en god bok) og "Utrenskning" (Sadie Jones).
Har riktignok vært borti noen slike bøker (heldigvis ikke alt for mange), men fordi slutten ergret meg såpass mye, husker jeg selvsagt ikke hva bøkene heter eller hvem som skrev dem...
Jeg vil derfor heller lese ei bok som er smådårlig fram til slutten (eventuelt iberegnet slutten) enn ei knallbok som helt ødelegges i løpet av de siste sidene. Naturligvis betyr ikke dette at jeg vil lese dårlige eller halvgode bøker, men før du har lest ferdig boka vet du ikke hvordan du vil like boka som helhet.
Et alternativ jeg har benyttet meg av i noen få tilfeller, er ganske enkelt å utelate slutten ved gjentatt lesing (forutsatt at jeg likte boka ellers, mener jeg). Det beste eksemplet mitt på dette er den siste Harry Potter boka: spennende og fengende fram til slutten, men den noe påklistrede epilogen flere år senere ergrer meg grønn. Hvorfor ikke avslutte de foregående bøkene tro: med en fest/feiring av ett eller annet slag?
Ikke for å helle bensin på bålet, men såvidt jeg husker endte ikke boka sånn som du antyder, heller.
(hehe), det var fordi jeg prøvde å være vag og mystisk, men de som har lest HK, vil vel uansett skjønne hva jeg refererer til, eller?
Jada. Vag og mystisk er stilig. Høy og mørk også... Ellers er jeg enig i at slutten på Havets Katedral ikke var verdens beste. Jeg hørte forøvrig på den, og innimellom ble det vel mye bygningtekniske greier, syns jeg. Ble gående litt i egne tanker da.
Hadde vært en idé å skrive spoiler her eller? Leser den boka nå..
Heisann, hva trodde du man ville diskutere i en tråd som tar for seg dårlige bokslutter?
Jeg var heller ikke forberedt på at du kom til å avsløre ren handling, så raskt og nådeløst ... ja, ja da slipper jeg å kjøpe den boka
Jeg har nå tatt en liten sjelgranskning og funnet ut at, nei, desverre, her føler jeg ingen skyld. Normalt er jeg den første til å hyle opp over spoilere og utidige plottavsløringer,MEN: tråden handler om dårlige slutter, og med mindre man ønsker at dette skal bli nok en tråd ala:
Den slutten var god næhh??, og denne var dårlig, åja, men denne her derimot var virkelig elendig etc etc i evigheten.
Når det gjelder boka, er det en ytterst vag vitsespoiling så hvis du likevel hadde tenkt å lese den er det rimelig teit å hoppe over - (pga en fyrstikk -)
Denne diskusjonen handler om svake slutter, ja, men du kan jo ikke bare plutslig avsløre slutten/et viktig sluttpoeng midt i en diskusjon uten å si ifra først. Tråden handler jo IKKE om "Havets katedral," og derfor visste ikke jeg at jeg måtte stoppe å lese før det var for sent. Mener du virkelig at det ville være greit for deg at jeg helt plutselig avslørte sluttpoeng i vilkårlige bøker DU ikke har lest, bare fordi denne tråden omhandler hvordan bøker avsluttes?
Nå vet jo ikke jeg hvor mye denne "fyrstikken" din evt avslører, men jeg har ikke så veldig lyst til å gi meg i kast med boka lenger, nettop fordi jeg frykter at du har avslørt for mye.
I en tråd som jeg på forhånd vet vil omhandle div.bøkers slutter ville jeg automatisk gå utifra at ALLE bøker kan dukke opp. Man kan selvfølgelig ramse opp bøker og kun sette = dårlig slutt, men det ligger nå litt i kortene at diskusjoner om HVORFOR disse sluttene er dårlige kan dukke opp.
Hvis du PLUTSELIG begynte å avsløre sluttpoenger om vilkårlige bøker i vilkårlige tråder ville jeg tenkt du var kraizzyy og unngått å lese innleggene dine .-)
Når det gjelder Havets Katedral finner du verre spoiler både i blurb, på baksiden av boka og i alle omtaler som florerer på nett. Sannsynligvis er bare det at du har hørt om boka, vet den eksistere, verre spoiler enn tolkningen min.
Det er ei lang bok, og jeg er en subjektiv leser. Men du har helt rett, hvor mye denne fyrstikken avslører kan selvfølgelig ikke du vite.
PSSTT - EKTE SPOILERSPM, STOP READING.
Når ble fyrstikken oppfunnet?
Hehe, jeg synes bare du kunne godta at andre vurderer innlegget ditt som en spoiler, og gjerne ville ha hatt en advarsel, selv om du synes det er helt på trynet.
42 ... å faen ;)
Kritikken preller av (shh), men jeg respekterer 2 mot 1 og satte spoiler på det opprinnelige innlegget. Nå kan alle rive av seg håret og undre hvilket av verdenslitteraturens mesterverk jeg sladret om.
I akkurat denne tråden er det lov å si litt om handlingen. Ettersom den handler om slutten. Lesere får lese på eget ansvar. Støtter deg, Ingalill!
Yay, takk takk :-)
Tenkte bare at det går an å si at en slutt er dårlig uten å røpe handling? Mulig jeg tar feil..
Enig i at slutten ikke var så bra, men det var ikke resten heller, synes jeg da.
Min verste leseropplevelse i så måte var siste bok i en sci-fi serie som hadde holdt imponerende høyt nivå gjennom 4 bøker. Det var Alastair Reynolds' Revelation Space bøker. Men helt på slutten av 4 og siste bok i syklusen virket det som den godeste Reynolds ble rammet av den mest iherdige, blodtørstige ryddemani jeg har sett. Alle hovedrollene minus kanskje et par ble ryddet av veien i det siste kapittelet. Ganske krampeaktig og unødvendig.
Ladies av Mara Lee er eit anna eksempel på ei svært god bok som bare blir øydelagt av ein dårleg slutt. Ho bygg opp mot ein grande finale, også kollapsar det heile i eit samansurium - det verkar nesten som om det er ein slik nei-nå-er-dette-langt-nok-så-nå-må-eg-slutte-slutt.
Yes, Ladies slutten suger og epilogen er helt håpløs.
Ja, og det er litt synd, for det er mange gode skildringar av spennande miljø og karakterar, så det kunne vore ei god bok.
Den eneste boka jeg kan komme på nå er De Utvalgte av Sharon Bolton. Jeg var fanget i den voldsomme spenningen både i begynnelsen og midtdelen av boka, men da det kom mot slutten, ble det så overdrevet og alt for mye på en gang at det ble latterlig. En god bok, men skulle ønske at slutten var annerledes.
Little Bee hadde virkelig en håpløs slutt.
Når det gjelder Kunzelmann (som jeg elsket)valgte jeg å lese slutten som en forfalskning, slapp, kjapp og dårlig gjennomført. Det henger jo sammen med resten av tematikken.
Aha! Kanskje det er slik den skal tolkes! Da gir det en form for mening. Skal se på slutten en gang til, i lys av dette.
Nå fikk jeg også lyst til å lese boka engang til.
Her er forresten blogginnlegget jeg skrev om boka i fjor, ser nå at jeg var litt oppskjørtet over slutten :-)
Little Bee likte eg ikkje i det heile tatt, sjølv om eg er einig i at slutten var spesielt håplaus.
For mange vet jeg at disse bøkene ikke regnes som gode, og at det er mange som ikke liker de overhode. Men jeg er av den delen som faktisk liker Dan Brown og Tom Egelands bøker...i hvertfall en del av de. Blandt disse to foretrekker jeg Tom Egeland, og jeg elsket "sirkelens ende" og "Paktens voktere" men så kom "Lucifers Evangelium", og jeg må si at jeg likte den i begynnelsen, at den virket lovende. Men så mot slutten ble det liksom "to much", altfor merkelig konklusjon. Slutten ødela alt!
Å jeg er så enig med deg der! Jeg elsker den typen bøker, og satt helt oppslukt i Lucifers evangelium, men den slutten ødela alt. De siste 50 sidene eller så gjorde at jeg følte at jeg rett og slett hadde kastet bort den tiden jeg hadde brukt på å lese boka. Jeg synes også Dan Brown kunne spart seg for de siste 50 sidene i den siste boka si.
War and Peace av Leo Tolstoj! Hadde gleda meg til å lese den i nesten ett år etter å ha kjøpt den i England. De siste 150 sidene gav meg lyst til å gråte av provokasjon over at en i utgangspunktet så bra bok tar fullstendig livet av seg selv på slutten! (Orignal versjon)
Har akkurat lyttet meg gjennom Francis Meyers lidenskap for annen gang, fordi jeg liker boka og synes den er både litt sår og til tider veldig morsom. Men du verden så brått og lettvint den slutter! Slutten står ikke i stil til resten av boka der Langeland har tatt seg god tid til skildring både av hovedpersoner, miljø og plot og virkelig fargelagt grundig. Kanskje begynte boka å bli for lang? Vet ikke sideantallet, men det var godt og vel 15 timer opplesning som var helt strålende, bortsett fra den siste halvtimen...
Eg lurte på korleis denne fine boka ville slutte - og kan vel vere einig med deg i at slutten står tilbake for resten, men det er heller ikkje godt å vite kva som ville ha vore ein god slutt på romanen ...
Nei det er sant. No lyt eg passe meg veldig for å røpe noko av handlinga her, og korleis det gjekk med Francis og Nadia er no ein sak, men eg synest at "oppklåringa" av det Meyer leita etter gjekk veldig fort og greit og utypisk i høve til korleis Langeland hadde jobba med handlinga tidlegare. Eg skulle elles ønska at denne boka var dobbelt så tjukk. Det er ei sånn typisk "å nei, ikkje ver slutt enno-bok".
Sist sett
