Noen av 1890-tallsromanene ("Sult", "Mysterier", "Pan") kan nok betegnes som psykologiske romaner der Hamsun går inn for å skildre 'det ubevidste sjæleliv' (hans programerklæring bl.a, på litteraturturnéen i 1891).

Etter unionsoppløsningen gikk Hamsun over til å skrive mer kollektivromaner med flere (hoved)personer og mye folkelivsskildring.
Jeg nevner i fleng:

"Barn av tiden" og "Segelfoss by"
"Benoni" og "Rosa"
"Konene ved vannposten"
"Siste kapittel"
"Landstrykere", "August" og "Men livet lever"
"Ringen sluttet".

Disse romanene er veldig ulik f.eks. "Mysterier". Blant de litt mer ukjente, syns jeg "Konene ved vannposten" er best.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Av de du nevner fra etter unionsoppløsningen, føler jeg Landstrykere er den romanen som minner mest om Hamsuns tidlige verk. Andre som har noen tanker om det? De resterende på listen, senere i forfatterskapet, er jo også mer politiske. Elsker den sarkastiske undertonen i titlene. Barn av tiden, Segelfoss BY, og Konene ved vannposten. Alle peker frem mot en parodi over tidsånden. I "Ludvig Holberg-stil" gjør Hamsun narr av "de små" i samfunnet, og ikke så få av personene minner veldig om Jeppe på Bjerget. Evt. "Den forvandlede bonde".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

HeidiStine SevilhaugTonje SivertsenVanja SolemdalKirsten LundMonaBLEster SThomas Røst StenerudNorahHarald KThereseBjørg Marit TinholtMarianne MBeathe SolbergsiljehusmorFrode TangenJon Torger Hetland SalteGrete AastorpHanne Kvernmo RyeEgil StangelandAnne-Stine Ruud HusevågChristinaToveHildeHeidi HoltanRisRosOgKlagingIngeborgMette-MMads Leonard HolvikAstrid Terese Bjorland SkjeggerudOleTanteMamieLailaLilleviKarina HillestadTheaVannflaskeAnne Berit GrønbechTone HEva