Bokelskere.no

Skal skjønnlitterære verker være "nyanserte"? Leser vi romaner for å lære å kjenne alle sider ved et samfunn? Ha meg unnskyldt, men jeg leser for å ta del i andre menneskers opplevelser, som regel sett med en eller noen få hovedpersoners blikk, og farget av disse personenes opplevelser og erfaringer.

Krever vi av norske forfattere at de skal være nyanserte i framstillingen av det norske samfunnet? Hvorfor skal det være annerledes med forfattere fra konfliktområder?

Jeg er hjertens enig med dem nedenfor her som forsvarer "lettvekterne". Vi trenger dem. Det er ikke automatisk slik at man avanserer fra lettvekterne til lødigere litteratur, som det også påpekes nedenfor, men i mange tilfeller er det slik. Jeg kjenner utallige eksempler.

For å være litt mer spesifikk: Jeg elsket Drageløperen. Ikke fordi den ga meg en leksjon om det afghanske samfunnet, men fordi den fortalte en dramatisk og rørende historie. Drømmehjerte og Strålende soler var også lesverdige, men ikke i samme klasse.

Og så leser jeg tunge, russiske klassikere innimellom, og tør påstå at de heller ikke alltid er så veldig nyanserte ...

Som jeg skulle sagt det selv, bortsett fra at du formulerte det mye bedre enn jeg ville klart selv. Takk for det! Jeg er helt enig i de tre første avsnittene dine, og kommentaren om Drageløperen.