Jeg hadde veldig høye forventninger til denne boka fordi jeg las "Å spise blomster til frokost" i fjor og den var bare totalt fantastisk og forhåpningene mine var at denne og skulle være totalt fantastisk, det var den ikke helt, men nesten.

Boka er delt inn i to deler, en del med brev fra Jenny og en del med brev fra Johanne. Jeg valgte å lese brevene i kronologisk rekkefølge i steden for først en del så neste del og jeg er fornøyd med det valget og tror jeg vil anbefale det valget til andre og.

Når jeg beynte å lese boka så tenkte jeg bare så ekte, så ekte. Dette er ikke en bok rundt grøten, men en bok rett fram, og kanskje er det logisk at det er det siden det er skrevet brevform.

Boka handler en del om tanker rundt døden og livet fra to forskjellige standpunkt. Johanne er 17 år, har kreft og skal dø. Jenny er 17 år og deprimert og vil dø.

Det er ei ganske tynn bok på under 150 sider, men likevel får de sagt mye om to 17 åringsers tanker om livet. Selv om bokas to hovedpersoner er satt skikkelig på spissen så skriver de om tanker som virkelig er satt på spissen så tror jeg mange kan kjenne seg igjen i deres dagligliv.

Jeg var veldig spent på hvordan boka sluttet og tenke av uansett hvrodan den sluttet, om de begge døde, om de begge levde, om den ene døde men ikke den andre, og hvem som døde og hvem som ikke døde, ja uansett hvordan den sluttet ville det være en klisjee slutt, og det ble det, men hvem som dør eller ikke dør skal ikke jeg avsløre her derfor sier jeg ikke mer om slutten.

Jeg gir boka en firer. Brevene er ikke perfekt skrevet, språket var litt mangelfullt, men det var brev som var skrevet, av to forskjellige mennesker, selvsagt skal det ikke være perfekt. Historien var bra, og jeg lurte skikkelig på hvordan boka skulle slutte, slutten var klisjee, men hvordan kunne den vært noe annet enn klisjee?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 2 svar.

[ Slettet av bruker ]

Jeg og lurer veldig på hvorfor boka var skrevet slik. Men jeg var for nysgjerrig på svarene at jeg ikke klarte å lese den fra startet til slutt. Hadde det ikke vært for at jeg visste hvordan boka slutter ville jeg lest den en gang til fra første til siste side, men føler ikke det er så mye vits med tanke på jeg vet alt som skjer. Tror ikke jeg klarer helt å få et annet syn på boka av det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Roger MartinsenMarteAmanda ABerit B LieKirsten LundStig TMads Leonard HolvikHarald KKine Selbekk OttersenMcHempettIngunn SLailaVioleta JakobsenAndreas BokleserPi_MesonBenteReadninggirl30Berit RTine SundalBritt ElinAnne-Stine Ruud HusevågRisRosOgKlagingHanne Kvernmo RyeEgil StangelandReidun SvensliCathrine PedersenBjørn SturødTanteMamieAnn ChristinalpakkaAnneWangAlice NordliLilleviMathiasPiippokattaJoannAnne Berit GrønbechFarfalleMarianne MLinda Nyrud