Bokelskere.no

Detter er virkelig en kultbok. Leste den lettere sjokkert, men den var så underholdende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

Kort fortalt så begynner psykiateren Luke (som kjeder seg og livet syntes trist og uten spenning) å kaste terning når han skal ta avgjørelser. F.eks. blir det oddetall så blir svaret ja og blir det partall så blir svar nei. Dette spillet utvikler han så til de grader at han blindt tror på terningens svar.

Dette forteller hvor sykt et sinn kan bli. En bok jeg aldri glemmer.

Leser denne nå og er redd jeg kommer til å bli sprø av å lese den. Fyren er riv ruskende gal. Må jo bare lese videre, men undrer meg på hvordan dette skal gå.

Og hva er dette at den ikke er oppgitt med forfatter. Skal den fremstå som en selvbiografi? Er det noe sannhet i dette, så hold dere unna psykiatere. Dere er herved advart;)

haha ja boken er rene galskapen :)

Måtte ta meg en pause i all galskapen og gjenoppta lesingen av "Siste natt i Twisted Riwer" for å gjenopprette balansen;)

Jeg blir alltid litt skremt når jeg leser at folk oppfatter denne som ren og skjær galskap, hehe. Mest fordi jeg faktisk kan gjenkjenne meg i det som skjer (uten at jeg anser meg som gal av den grunn), jeg mener, de handlingsalternativene han tillegger terningens sider oppstår ikke fra intet, de bor jo i ham, som begjær, skjulte lyster, og ikke bare i ham, men i de fleste mennesker? Eller (bare i menn? huff)? Dette er en klassisk lette-på-kulturens-slør-bok, og det er rart med det, hvordan effektene av at sivilisasjonen rives under føttenene på en, oppfattes som mer perverterte og forstyrrende hvis det skjer i et fungerende samfunn, enn eksempelvis i krig.

Jeg har bare kommet omtrent halveis i boken, men fra min kjedelige A4 tilværelse fortoner det livet terningmannen lever seg meget ekstremt og sexfiksert. Jeg er litt redd for at det neste som skjer er at han viser incestiøse og/ eller pedofile tendenser. Er ikke så veldig glad i perversjon.

Mye av handlingene han utførerer, er som du riktig påpeker, noe mange sikkert kan kjennes seg igjen i.(MULIG SPOILER ALERT) Noe jeg reagerer på er at mine fordommer mot psykiatrien blir bekreftet ved at ingen (foreløpig) griper inn. De lar ham ture på uten tanke på hvilke skader han kan påføre andre. De er så opphengt i sine teser og teorier og gir blanke i hva som hender så lenge det ikke går ut over deres anseelse.

Morsomt til tider, litt pirrende av og til, men mest irriterende (hva blir den neste "galskapen" han skal finne på; klarer han å overgå seg selv?)

Da jeg aldri har opplevd krig kan jeg selvfølgelig ikke snakke av erfaring, men jeg tenker jeg måtte vært rimelig desperat om jeg skulle utført en del av det denne mannen gjør. Ja, han er mann og det er muligens der forklaringen ligger, evt ikke;)

Mulig jeg er litt kjedelig og har levd et litt beskyttet liv, men det var nå min reaksjon på det hele. Du skal, i følge en annen tråd jeg leste, ut i "krig", har muligens vært med på tøffere saker enn meg, og ser nok dette fra et litt annet perspektiv:)

Fra tanke til handling er det lang vei, og slik sett kan også jeg oppfatte godeste Luke som ganske ekstrem, for han lever jo faktisk ut alle disse sidene. Så jeg er jo i grunn enig med deg. Og nei, jeg har ikke opplevd mye tøft, skal heller ikke ut i, og har aldri vært i krig, regner sågar meg selv som pasifist, men har gjort noen dypdykk i sinnet gjennom årenes løp, og funnet mye rart, hehe. Livserfaring kan også komme av å stirre i veggen, haha. Kort sagt tenker jeg ikke slik: "hvordan i all verden kunne han få dette innfallet?", men snarere "wow, han gjorde det faktisk". Og jeg tror på konfrontasjon med de mørke sidene i sinnet, så jeg leser slike bøker med stor begeistring og uten å være bekymret for å ta skade av det, hehe. Så får jeg heller leve med at jeg ikke kan regne med å finne min fremtidige kone her på bokelskere etter å ha bekjent at jeg identifiserer meg med Luke ;-)

Har akkurat begynt å lese denne, men ser at dette kan utvikle seg til rene galskapen. Jeg gleder meg til å lese videre:)

Se Aftenposten sitt Amagasin i dag. Intervju med forfatteren.

En absolutt herlig bok! Blir bare sykere og sykere. Har du lest oppfølgeren? Ikke like bra, men.

Var ikke klar over at det hadde kommet en oppfølger. Fortsetter den der den første stoppet, må du ha lest den første eller er den siste en seperat historie?

Kan du si noe om boka, blir jo litt nysgjerrig hehe

"The search for the dice man" heter den, og handler om Lukes sønn Larry som nå har blitt voksen og lever det perfekte liv, med perfekt jobb, forlovede osv. I motsetning til sin far elsker han nemlig orden og regler. Men så må han plutselig spore opp Luke, og da tar jo det hele en litt annen vending.

Den hopper jo da sånn sett 15-20 år eller noe sånt frem i tid og fortelles fra Larrys ståsted, men det blir jo alikevel en slags fortsettelse. Artig bok, selv om den selvfølgelig ikke er på høyde med eneren. Men den er verdt og lese, spesielt hvis du som meg lurer fælt på hvordan det har gått med Luke og de andre!

Den hørtes spennende nok ut for meg :-) Boka er notert og kommer til å bli anskaffet. Takk for tipset. Gleder meg faktisk til å møte "gale" Luke igjen hehe

Så bra :) Spent på og høre hva du syns om den!

Du skal få rapport. Takk for tipset :-)

Denne boken blir etterhvert ganske destruktiv men samtidig var det er fryd å følge hovedpersonen i sin protest mot A4 tilværelsen. Svart og til tider hysterisk morsom.

Det er en syk bok. Til tider så syk at jeg skjelden anbefale den videre. Allikevel en favorittbok hos meg.