Takk for rosende ord!
Skal lese litt mer OM "Brand" før jeg leser "Peer Gynt" og kanskje mens jeg leser dette 'nasjonal-dramaet'. Får vel lese litt OM "Peer gynt" også etterhvert.
Fint at disse to dramatiske diktene kom så tett på hverandre. Tror man lærer mye om begge tittelpersonene ved å lese dramaene nesten "samtidig".
Og kanskje lærer man mer om Ibsen også.
Har en følelse av at Ibsen gjør litt narr av nordmenn og det norske i "Brand" og spesielt i "Peer Gynt". Hva tror andre om det?
Viser 2 svar.
Ibsen liker å skrive om livets problematikk. Han beskriver folks dilemmaer med seg selv og med andre. I sin dikting setter han ofte ting helt på spissen, men Ibsen er jo en dramatiker.
Brand og Peer Gynt er to stykker som ble til mens Ibsen bodde i Italia. Det er sakt at Ibsen sitt 4-årige opphold i Italia ble den mest intense skapende perioden i hans liv.
Ibsen uttalte i et selskap at han ikke ønsket at hans sønn skulle vokse opp som nordmann. Nå tror jeg personlig at det var mer provoserende ment enn bokstavlig, men at Ibsen bar litt nag til Norge på denne tiden tror jeg stemmer. Det syntes jeg Brand er et eksempel på og biografiene om Ibsen støtter opp om det.
Av det jeg har forstått så følte Ibsen ikke at Norge ga han den anerkjennelsen han fortjente.
Det har også vært skrive litt om at Ibsen støttet Danmark i sin kamp mot Tyskland for å få herredømme over territoriene Schleswig-Holstein. Norge ga ikke sin støtte og hjelp til Danmark og det var noe Ibsen mislikte. Hvor mye denne episoden har preget Ibsen sin dikting av Brand er omdiskutert.
Så bra at du skriver om Henrik Ibsens liv og hans meninger om diverse temaer både i og utenom forfatterskapet!
Jeg er klar over at det er mye interessant å finne i biografiene(e) om dramatikerens liv og verker, men desverre har jeg ikke fått lest så mye av denne sekundærlitteraturen.
Enda en god grunn til å lese Ibsen sammen!
Vi har alle mye å lære av hverandre.
Sist sett
