Bokelskere.no

Har også lest ut "Brand" og jeg syns det er et utrolig rikt og tankevekkende versedrama.

For meg er femte handling den mest sentrale. Her kommer både Brands idéer og synspunkter klarest til uttrykk. Det samme gjelder meninger og adferd til "folk flest", representert bl.a. ved embetsmennene (Fogden, Doktoren, Prosten, Klokkeren og Skolemesteren).

Da folkemengden (menigheten) blir lokket med materielle goder (løgnen om store fiskeforekomster i fjorden) svikter de Brand og vender tilbake til dalen og "main-stream"-livet sitt. Materialismen (mammon) har vunnet over tro og ånd (overbevisning, samvittighet).

Noen replikker langt ut i femte handling resymerer også noe av det som har skjedd tidligere:

PROSTEN: Hans gamle mor forgjeves ventet!
Han nektet henne sakramentet!
FOGDEN: Han fast tok livet av sitt barn!
KLOKKEREN: Av konen med!
KVINNEN: Tvi,tvi, det skarn!
PROSTEN: Slett sønn, slett far, slett ektemann; -
mon verre kristen gives kan!
MANGE STEMMER: Vår gamle kirke rev han ned!
ANDRE: I baklås han den nye vred!

Disse replikkene viser også Ibsens grep om verseformen og hans evne til å skrive rytmisk og finne gode rim samtidig som innholdet kommer klart fram og dramaet får en dynamisk og spennende utvikling.

Er ikke sikker på hva Ibsen ville fortelle med dette skuespillet, og om han står på Brands side eller ikke i konfliktene. Tror ikke Ibsen hadde sånne ekstreme meninger og led av slikt retthaveri som Brand gjør. Det vil vi nok finne ut når vi leser videre i Ibsen Samlede.
Allerede i neste drama er tittelpersonen (Peer Gynt) den rake motsetning til Brand.

Mye å se fram til.

PS. Jeg har et innlegg om "Brand" på bloggen Huvenes, der jeg har forsøkt å utdype litt om mine inntrykk etter lesingen av "Brand".

Jeg har funnet ei bok som heter "Fra sagatid til samtid" og i den står det noe om Ibsen's Brand som jeg synest er veldig interessant. Nå faller flere brikker på plass for meg, i forhold til å forstå Brand.

Jeg siterer : " ..hos leserne ble Brand oppfattet på forskjellig måte, - han ble livlig diskutert. Men nettopp dette viser at han iallefall er i "slekt med" et ideal i tiden, den stridbare indvidualist som ser det som sin eneste oppgave å være seg selv, å følge sitt kall, å være det han er ment å være uten å vike for press fra noen kant. Hos den danske filosof Søren Kierkegaard finner vi denne livsholdning. For ham er "hin enkelte" det eneste som teller, og det enkelte individ skal leve sitt liv ut fra sitt forhold til Gud og evigheten, alle andre forhold er underordnet. Mennesket må på eget ansvar velge sin vei og uten pruting betale hva det koster av isolasjon og lidelse å følge den".

Stakkars Brand, han hadde ikke en sjanse, han tok et valg og sto løpet ut.

Takk for ditt bidrag! Det var stas å få en ny gjesteblogger.

Kjempeflott Kjell, det er vel ikke så mye mer å si om stykket. Da blir det som å "hoppe etter Wirkola", :)

Brand's kristendomssyn : Ibsen fremstiller Brand som en svovelpredikant eller vekkelsespredikanter, og jeg vil tro at det hadde Ibsen god kjennskap til og erfaring med. Disse "mørkemennene" med steile og bestemte meninger, de var menn med sterke personligheter og jeg føler at Ibsen lar en slik "person" ta bolig i Brand. Det resulterer i at han fører ulykke over sine nærmeste og over seg selv.
Prosten sier til Brand:

"Men av må alle kanter slipes,
og av må alle kviste knipes;
glatt må de være, lik de andre,
og aldri noen snarvei vandre,
skal verket varig vorde gjort".

Brand: Meg selv taper hvis jeg viger.
Fogden: Brand, håpløs er en ensom kriger.

En fantastisk person har Ibsen skapt i Brand, og han bor i oss mennesker den dag i dag mer eller mindre.

Takk for anerkjennelsen!

Det du siterer (prostens replikk) er nok en sentral uttalelse i "Brand", og akkurat her er nok forfatteren mest enig med Brand.
Ibsen kan vel ikke kalles noe A4-menneske --- tror jeg.

Det må da være måte på fanatisme og stivsinn, tror jeg Ibsen ville si med "Brand".

Tror vi bør ha Brand i mente, når vi senere leser "En folkefiende", spesielt fogdens replikk, "Brand, håpløs er en ensom kriger".

Et fantastisk flott innlegg og oppsummering av Brand som du har lagt inn på Huvenes-bloggen.
Jeg føler meg ikke ferdig med Brand selv etter at stykket er lest. Stykket presenterer så mange tanker og meninger, samtidig som det gir rom for å tolke det i mange retninger.

Den som bare kunne ha satt seg ned med Ibsen selv og diskutert dette med han :-)

Takk for rosende ord!

Skal lese litt mer OM "Brand" før jeg leser "Peer Gynt" og kanskje mens jeg leser dette 'nasjonal-dramaet'. Får vel lese litt OM "Peer gynt" også etterhvert.

Fint at disse to dramatiske diktene kom så tett på hverandre. Tror man lærer mye om begge tittelpersonene ved å lese dramaene nesten "samtidig".
Og kanskje lærer man mer om Ibsen også.

Har en følelse av at Ibsen gjør litt narr av nordmenn og det norske i "Brand" og spesielt i "Peer Gynt". Hva tror andre om det?

Ibsen liker å skrive om livets problematikk. Han beskriver folks dilemmaer med seg selv og med andre. I sin dikting setter han ofte ting helt på spissen, men Ibsen er jo en dramatiker.

Brand og Peer Gynt er to stykker som ble til mens Ibsen bodde i Italia. Det er sakt at Ibsen sitt 4-årige opphold i Italia ble den mest intense skapende perioden i hans liv.

Ibsen uttalte i et selskap at han ikke ønsket at hans sønn skulle vokse opp som nordmann. Nå tror jeg personlig at det var mer provoserende ment enn bokstavlig, men at Ibsen bar litt nag til Norge på denne tiden tror jeg stemmer. Det syntes jeg Brand er et eksempel på og biografiene om Ibsen støtter opp om det.

Av det jeg har forstått så følte Ibsen ikke at Norge ga han den anerkjennelsen han fortjente.
Det har også vært skrive litt om at Ibsen støttet Danmark i sin kamp mot Tyskland for å få herredømme over territoriene Schleswig-Holstein. Norge ga ikke sin støtte og hjelp til Danmark og det var noe Ibsen mislikte. Hvor mye denne episoden har preget Ibsen sin dikting av Brand er omdiskutert.

Så bra at du skriver om Henrik Ibsens liv og hans meninger om diverse temaer både i og utenom forfatterskapet!

Jeg er klar over at det er mye interessant å finne i biografiene(e) om dramatikerens liv og verker, men desverre har jeg ikke fått lest så mye av denne sekundærlitteraturen.

Enda en god grunn til å lese Ibsen sammen!
Vi har alle mye å lære av hverandre.