Bokelskere.no

Diskusjonstråd for dette skuespillet ("Et dramatisk dikt") i fem handlinger fra 1867.

Velkommen med innlegg!!

Tenkte jeg skulle ta en liten oppsummering av "Peer Gynt" i stikkords form, inspirert av noen notater jeg tok mens jeg fulgte John Brumos forelesninger (på nettet) ved NTNU for ca. et år siden.

Peer Gynt er med i et sagn fra Gudbrandsdalen: "Rensdyrjakt ved Rondane".
Inspirert av S. Kierkegaards filosofi (eksistensialisme).
Nasjonal satire.
Skrevet i Italia.
Dominerende verseform: knittelvers.
Enderim. Fire trykksterke stavelser i hver linje. Det fins også andre versemål i 'PG'.

5 akter (handlinger):

1) Bukkeritt, Mor Åse, bryllup, Solveig, bruderov.
2) Bøygen, Dovregubben.
3) Peer og Solveig. Peer reiser.
4) I Marokko og Egypt. Dårekisten.
5) Norge. Oppgjør. Forsoning.

1. handling
   jfr. skyformasjonen på vei til Hægstad.
   

2. handling
   Troll versus mann.
   Idealet versus det reelle.
   Bøygen: karakterløshet, minste motstands vei.
   

3. handling
   Gutten tar et valg og skjærer av seg fingeren. Peer er ikke villig til å ta et valg.
   Mor Åses død viser den positive siden av Peers fantasi og dikterevne.
   

4. handling
   Ungkar (seg selv nok). Det gyntske selv. Stykkevis og delt (jfr. Brand: "Fullt og helt").
   Kroning av selvets keiser.
   

5. handling
   Den fremmede passasjer.
   Den eksistensielle angst versus frykt og redsel.
   Prestens tale: Nifingerbonden som kontrast til Peer.
   Løken: kjerne og identitet.
   Knappestøperen: Peer verken god eller ond, alt er halvveis. Hva er det å være seg selv?
   Seg selv å døde. Oppfylle "Mesters mening".
   Sluttscenen: Solveig: salmebok og stav. Frelse og harmoni.
   

Eksistensialistisk lesning:
"Seg selv" vs. "Seg selv nok".
Kjerne under (løk)lagene.
Valgets forpliktelse. Selve valget viktigere enn hva man velger.

Takk for en flott oppsummering!

Skal snart starte lesingen av Peer Gynt, men vil først henlede oppmerksomheten på listen over
DE HANDLENDE.

Her må Ibsen ha vært i fantasifull og kreativ modus.

Se bare her:

Dovregubben
Et hofftroll. Flere lignende. Trolljomfruer og trollunger. Et par hekser. Tomtegubber, nisser, haugfolk osv.
En stygg unge. En stemme i mørket. Fugleskrik.
(. . .)
Master Cotton, Monsieur Ballon, DeHerrer v. Eberkopf og Trumpeterstråle, (. . .)
Anitra, en beduinerhøvdings datter
(. . .)
Memnonstøtten (syngende), Sfinksen ved Gizeh (stum person)
Begriffenfeldt, professor, dr. phil., forstander for dårekisten i Kairo.
Huhu, en målstrever fra Malebarkysten. Hussein, en østerlandsk minister. En fellah med en kongemumie.
Flere dårekistelemmer samt deres voktere.
(. . .) En fremmed passasjer.
(. . .) En knappestøper. En mager person.

Dette må da bli en sann svir å lese!
Gleder meg!

Huhu. (Hvor er Malebarkysten?)

Er kommet uti tredje handling, og Peer har like stor tro på seg selv som tidligere.

Rundt om en vik på en stigende strand
får jeg legge Peeropolis, hovedstaden.
Verden er avlegs! Nu kommer raden
Gyntiana, mitt unge land!

Har lest første handling, og det var like fornøyelig som ved tidligere lesninger.

Mor Åse virker temmelig forvirret, av og til tror hun det Peer forteller, men senere - når hun får tenkt seg om - skjeller hun ham ut for å fare med løgn og fanteri. Og det gjør han jo også.

Bukkerittet er noe av det som sitter skikkelig fastspikret i bevisstheten når man har lest det. Du verden for en fantasi og for noen rim. Det er nesten så jeg kan se det for meg.

Men hva skulle bruderovet være godt for? Nei, Peer var nok ikke helt edru da han foretok seg dette. Og mor Åse sitter på taket og skjenner på sønnen, men tar ham i forsvar når andre vil straffe ham.

Og fortsettelsen er ikke mindre fantasifull og lesverdig. Det vet jeg.

Ferdig med første handling jeg også. Bukkerittet er virkelig fornøyelig og flott diktet.
Stakkars Peer tenker jeg. Farens hans drakk og sløste bort pengene de hadde så nå lever Peer og hans mor under fattige kår. Peer prøver å gjøre tilværelsen bedre ved å fortelle skrøner og dagdrømme. Peer blir gjort narr av og havner derfor i bråk og slosskamper.
Nå har han røvet bruden Ingrid og er på vei til fjells med henne. Jeg antar at Peer sitt rykte og popularitet ikke akkurat blir styrket med dette.

Da blir det nok et "vendepunkt" i skuespillet. Har lest annen og tredje handling, og ser at fjerde handling (i alle fall første scene?) foregår i Marokko flere år etter hendelsene i de tre første handlingene.
Sidetekst: "Peer Gynt, en smukk middelaldrende herre (...)"

I annen handling er Peer Gynt (i drømme) i Dovregubbens hall, og der uttaler Dovregubben det berømte:

"Der ute, under det skinnende hvelv,
mellom menn det heter: "Mann, vær deg selv!"
Her inne hos oss mellom trollenes flokk
det heter: "Troll, vær deg selv - nok!" "

Dette er vel en av replikken som beskriver best hva dette versedramaet handler om, eller hva som er dets hovedtema: Menneskets behov for å kjenne seg selv og være seg selv uten å være sjølgod og og/eller bli en kopi av de andre. Og det kommer kanskje med årene. Det blir spennende å se hvordan det går videre med herr Gynt, foreløpig virker det som han har mest av troll i seg.

Det fineste og mest rørende i tredje handling er mor Åses død på slutten. Her får vi også et frampek i de siste setningene. Det ser ut til at Peer har det så travelt at han ikke kan være med i begravelsen. Eller er det andre grunner?

PEER GYNT: Få mor med ære begravet.
Jeg får friste å fare herfra.
KONEN: Skal du langveis fare?
PEER GYNT: Mot havet.
KONEN: Så langt!
PEER GYNT: Og lenger enda. (han går.)

Har lest andre handling idag og det er litt av drøm Peer har om Dovregubben, trollunger og hofftroll.
Regner med at Peer drømmer og fantaserer i de neste handlingene også.
Jeg stoppet også opp ved Dovregubben sine berømte ord om "mann, vær deg selv...etc"

Nå var tredje handling også lest.
Jeg syntes til tross for Åse sin død at det var en vakker beskrivelse. Peer kommer hjem og finner henne døende og blir redd og får angst, men han velger å gjøre det moren gjorde for han når han var liten og skulle sove. Han pakker henne godt inn i sengen og forteller henne eventyr. Han tar henne med på en fantasifull reise.

Peer sitter ved hesten og mor Åse ligger i sleden. Ferden går til Sankt Peder som står ved porten og venter på moren.

Peer: Utenfor står Sankt Pder og byder deg stige inn.
Åse: Hilser han?
Peer: Ja, med heder, og skjenker den søteste vin.
Åse: Vin! Har han også kager?
Peer: Ja da! Et smekkfullt fat. Og salig prostinnen lager deg kaffe og eftermat.

Lest fjerde handling og her detter jeg dessverre ut litt.

Det har skjedd de andre gangene jeg har lest stykket og da har jeg ikke lest videre. Derfor har jeg aldri vært stor tilhenger av Peer Gynt.
De første tre aktene er veldig bra. Man kan ikke annet enn å like Peer, men fjerde handling syntes jeg er kjedelig.
Nå er jeg spent på siste handling, for denne gangen skal jeg fullføre stykket :) Håper den er bra slik at jeg kan få et bedre inntrykk av dette stykket enn jeg har hatt tidligere.

Har også lest fjerde handling og der er det en god del som trenger forklaring, og som nok har litt å gjøre med den tiden som stykket ble skrevet i.

Jeg er så heldig at jeg har / leser en skoleutgave av "Peer Gynt" og bak i boka er det fine ordforklaringer og annet stoff som har med stykket å gjøre, f.eks. blir det nevnt at Aasmund O. Vinje trolig er modell for Huhu (en målstrever fra Malebarkysten).

Ibsen ville nok si sine samtidige (både forfattere, lesere og kritikere) et og annet "alvorsord" i sine dramaer (og dikt). Så det er nok lurt å ha i bakhodet når man leser det han har skrevet.

Skal skrive litt mer om hele stykket når jeg er ferdig med det, og det er jo tittelfiguren som er mest interessant. Mange av de andre (Åse, Solveig, Dovvregubben o.a.) bør man vel også prøve å forstå, og finne ut hvilken funksjon de har. Blant annet vet jeg at "en fremmed passasjer" er med i femte handling, og ham er det visstnok mange som har prøvd å utpønske opp gjennom årene.

Nå er jeg ferdig med stykket og jeg må si at etter femte og siste handling så blir forståelsen for stykket større. Allikevel er det mye som trenger en forklaring så jeg ser frem til at du skriver litt om stykket når du er ferdig.

Hovedpoenget i stykket er vel det "å være seg selv".

Stykket har til tider vært tungt å lese, men etter endt lesing så føyer også dette stykket seg inn i rekken sammen med de andre fantastiske stykkene vi har lest til nå :)

"Å være seg selv" er nok det viktigste budskapet i dette skuespillet. Peer Gynt forsøker vel på det flere ganger, men mislykkes, ja det går jo så langt at han nesten får omstøpt sjela si.

I gunnen er det mange Peer må stå til regnskap overfor på slutten av stykket, som f.eks. knappestøperen, Dovregubben og den magre. Peer finner også ut at han ikke har noen kjerne (løk-scenen), dvs han er identitetsløs og mangler faste holdepunkter i livet. Han er vel både seg selv nok, samtidig som han er "stykkevis og delt". Brand gikk derimot inn for "Fullt og helt" det han trodde på. Dette er først og fremst det som gjør de to tittelpersonene til rake motsetninger.

En viktig scene i femte handling er den hvor presten holder tale over den døde mannen som kuttet av seg fingeren for å slippe unna militæret.
Han var feig, men han greide å foreta et valg, noe Peer Gynt ikke gjør, i alle fall ikke før helt på slutten.
Og slutten kan vel kalles ganske "åpen"?

Får vel ta en litt mer utførlig gjennomgang av stykket senere. Må sette meg bedre inn i intensjon og formål med skuespillet (lesedramaet) og kanskje finne ut hvordan andre har tolket dette sammensatte og finurlige dramatiske diktet.

Jeg beklager å måtte si at jeg har "falt av lasset" når det gjelder Ibsen. Jeg får nok dessverre ikke fulgt med så mye videre på noen måneder nå. Hedda Gabler, Brand og Bygmester Solness har jeg nok tatt med meg på reisen hit til Filippinene, men de ligger alle tre foreløpig uåpnet. Prøver å følge litt med på hva dere andre skriver og leser, men det blir nok temmelig tilfeldig og perifert for tiden, må jeg innrømme.
Ønsker alle dere andre lykke til videre med Henrik Ibsen!

Takk :)
Enig med Karin, synd du ikke kan være med. Merker at Ibsen tar en del av tiden min så jeg skjønner godt at det kan bli vanskelig å prioritere.
Om du får tid til å lese et stykke innimellom og komme med kommentar på det så vil jeg syntes det var veldig hygggelig :)
Kos deg på Fillippinene :)

Takk for det Norah, synd du ikke kan være med men jeg skjønner, det er vel litt rart å skulle lese Ibsen på Filippinene der du er nå :)
Hygg deg med de bøker du måtte ha med deg og så får du følge med oss og komme med innspill når det passer.

Jeg er nå også ferdig med å lese Peer Gynt. Ibsen fant en heidundrene karakter på godt og vondt i han. Siterer fra boka "født til kunstner" av H. Heiberg. Han gir oss en grei beskrivelse av personen Peer Gynt.
Løgnhalsen, skrytende, men feig når det kommer tilstykket, en kariaktur av individualismens ide,
mannen som sviker alt og alle,
men mest seg selv.

Et typisk Peer Gynt sitat synes jeg dette er.

Det står skrevet: det er ikke greit å forstå,
hvor skoen trykker når en ikke har den på.

Dette er en av få bøker jeg synes mangler noe uten musikk. Edvard Grieg skal ha stor ære for det han har tilført Peer Gynt. Hører Dovregubbens Hall inni hodet bare jeg tenker på det:) Husker godt oppsetningen på DNS (eller var det Grieghallen??) i Bergen med Sissel Kyrkjebø som Solveig - vakkert.

NRK Radioteateret har utgitt en versjon med annen musikk enn Edvard Griegs (Åsmund Feidje). I heftet som følger CD-utgaven står det at Edvard Grieg slett ikke var glad for oppdraget han hadde fått av Ibsen. Han skriver i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson dette som unnskyldning for at han har hoppet av samarbeidet med Bjørnson om en opera: "Du tror vel ikke, det er frivillig valgt fra min side! Jeg ble oppfordret av Ibsen på foråret og steilet naturligvis over å skulle sette musikk til det mest umusikalske av alle sujetter, men jeg tenkte på de 200 (speciedaler), på reisen - og brakte offeret. Det hele hviler som en mare på meg."

Han skriver også til vennen Frants Beyer:"Det er et forferdelig umedgjørlig emne, og så har jeg gjort noe til Dovregubbens Hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, norsknorskhet og segselvnorskhet! Men jeg venter meg også at ironien skal kunne føles. Især når Peer Gynt baketter mot sin vilje nødsages til å si: Både dansen og spillet var katten klore meg riktig pent."

Ganske morsomt å tenke på hvor berømt denne musikken er blitt, og jeg tror ikke ironien er det de fleste av oss hører.

Er det det som kalles skjebnens ironi?

Fant denne på YouTube.

Jeg har nettopp lest Peer Gynt for første gang (hvorfor i all verden har jeg ikke lest dette før?) og du verden for en fryd! Gleder meg til å se andres kommentarer etter hver som dere leser.

Prøvde å finne ut hvor Malebarkysten var, og fant i Ascehoug og Gyldendals store norske ordbok at det er "en kyststripe i For-India."

Ellers er det mye rart man finner når man begynner å google på ord. Jeg fant for eksempel denne anmeldelsen av Peer Gynt av Bjørnstjerne Bjørnson Litt morsomt at han sier at det noen steder "er plettet af unødig Uhøviskhed" og at "man ved undertiden ikke, om man kan lade Alle lese Bogen." (!)

Så fint Bjørg at du også vil være med, håper du fortsetter etter "Peer Gynt" også.
Jeg hadde nok aldri begynt å lese Ibsen hadde det ikke vært for Kjell's initiativ. Jeg er så glad jeg begynte for tekstene og handlingene er en fryd og en historisk berikelse i allefall for meg.
Jeg har begynt å lese "Peer Gynt". Etter å ha lest "Brand" er dette noe helt annet, mye mer lysbetont og en del "komedie", "Brand" var til ettertanke og et stykke jeg likte særdeles godt.
Det skal bli spennende å fortsette å lese historien om denne litt spesielle gutten Peer.

Sist gang jeg leste Peer Gynt så fikk jeg ikke helt grep på det stykket. Håper at jeg sammen med dere får en annen opplevelse denne gangen.
Holder på med første handling og det er så langt fornøyelig å lese. Peer er jammen en gutt med stor fantasi.
Tror kanskje jeg tok stykket litt for alvorlig sist gang og syntes at fantasien til Peer gikk litt over styr.

Jeg begynte å lese Ibsen i januar da jeg skulle hjelpe yngstemann med en analyse av "Vildanden". Da oppdaget jeg at jeg i mange år hadde hatt Ibsens samtidsdramaer stående ulest i hylla, og siden "Vildanden" ga mersmak, måtte jeg bare fortsette - og jeg ble nok litt inspirert av Kjells initiativ her inne også.

Får vel tenke på å skaffe "Terje Vigen". Jeg kjøper det meste av bøker på bruktbutikker, men den har jeg ikke så stort håp om å komme over der, så jeg må vel satse på bokhandelen :-)

"Terje Vigen" finnes her og kanskje også andre steder på nettet.

Tusen takk!