Bokelskere.no

Men gjør det dem kommersielle? Er det mer legitimt at såkalt seriøse forfattere skriver for profittens skyld enn de som ikke har annet å falle tilbake på, ja tror nok det. Har du bevist at du har noe å fare med og har en formidlingsevne og en språklig bevissthet/ kompetanse som er noe utenom det vanlige kan du ta deg noen ekstra friheter; som for eks å skrive for å spe på inntektene uten at det gjør deg mindre seriøs av den grunn. Disse bøkene/ forfatterne blir sjelden valgt vekk, men blir sett på som noe kuriøst og analysert opp og ned for å finne andre motiver for utgivelsen; se eks Jens Bjørneboe, som du nevner.

Jeg mener dette ikke dreier seg om legitimitet i det hele tatt. Det er vel ikke mindre legitimt å skrive for Unni Lindell enn for Kjell Askildsen? Folk leser jo av ulike grunner og det eneste mange romaner har felles er at de forteller en historie og presenteres i form av en bok.

Jeg mener det er forskjell på resultatet om forfatteren setter seg ned med alle ingrediensene og trylleformularet for bestselgere og det å utvikle sin egen stemme som viser seg å selge som hakka møkk. Hva forfatteren håper på er ikke viktig, men hva vedkommende har på hjertet. Tolkiens univers eller Murakami er eksempel på noe unikt som tar av, det finnes mange mange andre. Så er det de som er i utakt med egen samtid, som f.eks Melville der Moby Dick tok av først etter hans død. Men mange skriver svært godt uten å selge, noen ganger skyldes det at de krever mer av leserne enn de fleste orker, for andre at de er uheldig med markedsføring osv

Ytterpunktet for det som skrives for å selge er jo serier som har en oppskrift slik at den kan skrives av ulike forfattere. En mindre klar variant er kanskje de store tårevåte fortellingene som tidligere er omtalt under Euroburger-diskusjonen. Innenfor denne sjangeren (for å kalle det det) er det så mye som ligner noe du har lest før at salgstallene til forgjengeren må ha vært en sentral drivkraft for kopien. Noen gjør det godt og bidrar med stor underholdning, andre mislykkes. Som når du vil kose deg med en god sitcom, romantisk komedie eller actionfilm.

Folk som er ute etter en "Drageløper" blir skuffa om det kommer flygende en "Fuglane" og visa versa.

Det må vel derfor være like lov å si at jeg styrer unna kommersielle romaner fordi de ikke bidrar med noe nytt, at du som regel kan "lukte" en slik roman på lang avstand og at de hopper jeg over fordi jeg vil bruke min tilmålte tid på jorda til å lese romaner som gir meg noe mer? Som å si at jeg skal ihvertfall få med meg Morgen i Jenin for den har jeg hørt ligner på Tusen strålende soler eller Bernstein for han skal ligne McCourt, fordi jeg liker gode pageturnere med spenning, sorg, glede og kjærlighet?

Jeg er jo forsåvidt enig med deg, og du sier det veldig bra.

For meg er det dessverre ikke like lett å "lukte lunta". Jeg er jo en av dem som likte "Tusen strålende soler", muligens fordi jeg ikke har forutsetning for å se de tingene den er kritisert for. Jeg ble både rørt, sjokkert og litt blendet. Kanskje jeg kan måle seriøs litteratur ut fra hvor mye tid det tar å lese den,hehe? Såkalte pageturnere er jo ofte av litt lettere kaliber.

Det må selvfølgelig være opp til enhver å velge hva en leser, men om det er nødvendig å publisere hva en ikke leser er kanskje ikke en dyd av nødvendighet, om en ikke da blir direkte konfrontert. Jeg synes det greit at folk er ærlige, men det betyr ikke at en må si alt en mener.

Sant det. Jeg har for eksempel aldri uttalt meg om nære slektningers kioskserier, fordi jeg aldri har lest de.

Kanskje kjenner jeg lett igjen fordi jeg har lest flest bøker av slukestoff. Og jeg mener helt oppriktig at jeg synes noen av dem er svært gode innenfor sin sjanger. Men jeg synes også det er en form for forutsigbar underholdning og leser derfor også litteratur som har mer særpreg ved seg.

At andre rendyrker den ene eller den andre sjangeren plager meg fint lite, men jeg synes det er irriterende at folk beskyldes for snobberi med en gang de lar være å kjøpe fra bestselgerbordene. Vi kommer til å bli et åndelig fattigere folk om alle løper i samme bokhylla. Men skit i statusen! Svært få som leser for å få status. Det tar for mye tid og dessuten er verden stadig i endring. Mozart var visst sin samtids popmusiker, Dickens kom ut i ukebladføljetonger og noen omtaler Tolstojs Krig og Fred som datidens såpeopera.

Jeg er enig, men det er neimen ikke lett å vite sikkert hvilke bøker som er hva.
Jeg leser nå biografien om Gabriel Scott, og her leser jeg at "Tante Pose" ble skrevet "for markedet", altså for pengenes skyld.
Han ble sterkt kristisert av en gruppe intellektuelle i Kristiania. Boka ble en stor kommersiell suksess og han fikk de pengene han så sårt trengte den gang.
Men jeg tenker at når en forfatter har suksess med en roman, og neste roman er "farlig" lik den første, det er da jeg lurer litt på om ikke noen "koker suppe på en spiker" ;)