Bokelskere.no

Morsomt å lese at noen likte denne boka så godt - jeg kan nemlig ikke forstå hva som er morsomt med den. Synes at den virker kunstig, et anstrengt forsøk på å skrive humor. Jeg fikk ingenting ut av denne, og trakk på smilebåndet én gang. Kan ikke huske hvorfor, og jeg leste boka fra perm til perm i går.

jeg ble heller ikke imponert. Ideen at vi husker ting forskjellig og blir korrigert av våre nærmeste er god, men jeg blir ikke ordentlig med på turen.... har tidligere lest en bok av henne jeg likte veldig godt, nå ble jeg skuffet.

Eg synest ikkje det er eit anstrengt forsøk på å skrive humor, men det er vel kanskje det som gjer det så vanskeleg å skrive humor - at ein les slikt på ulike måtar. Eg synest snarare Selma Lønning Aarø kjem med eit svært viktig innlegg i diskusjonen om forholdet mellom fiksjon og fakta. Spørsmåla knytta til dette, er blitt langt meir aktuelle i tida etter at boka blei gitt ut, ikkje minst med Knausgård og også med Heivoll sin siste roman. Aarø problematiserer hukommelsen som noko subjektivt, og reiser ei rekke av dei spørsmåla som Knausgård sine bøker er blitt møtt med, gjennom måten ho vel å fortelje om si oppvekst på.

Jeg syns det var veldig morsomt å lese hvordan hun stadig ble korrigert, og hvor forskjellig man opplever ting, og hukommelsen endres gjerne så man kommer best mulig ut selv.