Tenk at det er så mange som ikke liker å skrive i bøker! At vi er så forskjellige?
Jeg skriver nesten alltid navnet mitt i boka og når jeg leste den. ( Veldig greit når jeg legger dem inn 30-40 år etter. Hvordan kan man ellers vite at en leste boka i mars 78 f. eks?) Av og til har jeg notert noe om situasjonen min da jeg leste boka, og det har vært veldig velkomment å lese lenge etterpå. Vi husker ikke så godt som vi tror. Derfor gjør jeg det mye oftere nå.
Av og til skriver jeg resymeer foran i boka, og om jeg avbrøt boka, men vil beholde den og prøve igjen, skriver jeg litt om hva og hvor langt jeg leste.
Inni boka skriver jeg ikke mye om det er skjønnlitterært, i såfall er det understrekning av sitérbare ting, og av og til en kommentar til forfatter eller person i boka om det er noe jeg er veldig enig eller uenig i, og da er det vel i mangel av en å diskutere boka med der og da.
Jeg skriver nesten alltid med blyant, bortsett fra navnet.
Understrekninger kan jeg gjøre med fargeblyant også, mens de vanlige merkepennene liker jeg ikke. Jeg prøvde dem da jeg studerte, men for meg er UNDERstrekning mer riktig.
I fagbøker, noterer jeg ofte en 3-5-ords oppsummering av et lengre avsnitt i margen, evt et stikkord. Over og under noterer jeg kommentarer. Har jeg slått opp et engelsk ord, skriver jeg også det nederst eller øverst på siden.
Jeg synes notater i ei bok er med på å gjøre boka levende for meg. Men å lese ei fagbok med andres kommentarer kan forstyrre mer enn det gir. Aller verst er enkelte "ferdignoterte" bøker som er trykket uhevinger og oppsummeringer. Da får jeg lyst til å si: "Nei takk! Kan selv!"
Viser 1 svar.
Jeg har notatbok og blogg hvor jeg skriver når jeg begynner med boka og når den er lest ut, men vurderer å skrive det med en liten skrift innenfor permen slik at det blir lettere å finne ut og som kan være kjekt å se når man blir eldre når man blar i bøker. Men å skrive ved og på selve teksten i boka syns jeg virker så rotete/forstyrrende på en måte, bortsett fra egne pensumbøker, da.