Jeg skriver sjelden noe i bøkene min, kun om jeg av en eller annen grunn må, men da blir det jo stort sett kun i pensumbøker eller andre bøker jeg må huske. Sitater skriver jeg i en egen bok.
Men jeg har ikke noe i mot å få bøker i gave hvor det er skrevet en liten hilsen, det synes jeg bare er koselig, synes heller ikke det er et problem om bøker jeg arver ser brukt ut, det minner meg bare om at bøkene har vært elsket av noen før meg. Men å skrive i dem selv, det får jeg ikke helt til.
Viser 1 svar.
Det er jeg helt enig med deg i. Om andre kludrer i bøker som man arver eller får i gave, syns jeg bare er artig og koselig, men jeg får meg ikke til å krote i mine egne bøker. Jeg har ikke samvittighet til det:)