Bokelskere.no

Jeg har hatt bøkene til Tomas Espedal på listen over dem jeg har hatt lyst til å lese, men har nå fjernet dem! Jeg har ikke lyst til å lese bøkene hans, når jeg vet hvilken forakt han har overfor de "kundene" som er som meg! Se f.eks. her!

Da går du dessverre glipp av mange gode leseropplevelser...

Lørdag gjorde Espedal et godt intervju i Klassekampen. Finner det ikke på nett, så forsøker gjengi litt her.

I intervjuet påpeker Espedal at det tross alt var Anders Heger som kom med definisjonen av "kulturmenneskene" og ga de alder, kjønn og klesdrakt, som en respons på Espedals tekst.

Espedal skrev om det han kalte "kulturmenneskene" i BT da han tok til orde for et litteraturhus også for forfatterne i Bergen. Han sier også i intervjuet at han ikke er debattglad eller god til det (noe Dagsnytt 18 opptreden hans viste) og at han var provosert da han uttalte at han ville slutte å skrive om leserne hans bare var damer på 50.

Espedals litteraturhustekst har ikke så mye med debatten etterpå å gjøre og Anders Heger som er svært debattrent hamret løs og fikk Espedal ut av formen. Det ble nok lagt mange ord i Espedals munn som han ikke klarte å forsvare seg i mot. I Klassekampen sier Espedal at han føler det litt som et overgrep. At han bevisst leser både mannlige og kvinnlige forfattere. At han ble provosert over at Heger påberopte seg å vite at Espedals lesere var damer på 50, fordi forlaget hans sier at pocketsalget hans indikerer at han også har yngre lesere. Han sier også at hans tidligere utgivelser før "Gå" boka solgte rundt 800 eks og at det endrer et forfatterskap å selge mye. At det også ga tilfredsstillelse å være en forfatternes forfatter.

Om jeg var forfatter ville jeg da også ønske å nå ut til et bredt publikum og ikke BARE damer på femti, selv om det er hyggelig at også de vil lese. Antageligvis er han er sånn type som er god til å komme med litt uheldige uttalelser.

Vil bare gjerne minne om at jeg lengre nede tar selvkritikk for ikke å ha satt meg grundig nok inn i bakgrunnen før jeg "så rødt" og startet denne tråden;) Det var synd intervjuet i Klassekampen ikke var på nett, - jeg får prøve å få kjøpt meg den!

Veldig dumt at Klassekampen er så "mager" på nett, men så får de solgt aviser i stedet da... Må bare fortelle at jeg nettopp har starta å abonnere på KK igjen (etter et opphold), for jeg følte virkelig jeg gikk glipp av noe den tid den ikke kom i postkassa. Veldig mye litteraturstoff!

I innlegget sitt i BT oppfatter jeg det, som flere under her også har nevnt, dit hen at det er et litteraturhus av en annen type enn det i Oslo Espedal etterlyser. Han ønsker seg et litteraturhus der det produseres litteratur, ikke bare forbrukes, og jeg er enig med Morten og Eirik under her, i at det må kunne være greit å diskutere. Jeg oppfatter at det er det som er Espedals hovedpoeng i utgangspunktet. I samme slengen oppnår Espedal imidlertid i Dagsnytt atten, å erte på seg kundene sine som Heger sier, altså Hegers kunder også. Espedal er mye flinkere til å få fram poenget sitt i kronikken enn på radioen. Han forsøker å spisse budskapet sitt og ender opp med å snakke om “horehus”, i betydningen slik jeg oppfatter den; at det er pengene som rår og at det hadde vært fint med et litteraturhus der det ikke er pengene som avgjør hvem som har råd til å holde til der.

Espedal er kunstner og lever i sin lille boble slik kunstnere skal og må kanskje, for å produsere det vi “kulturmennesker” er så opptatt av og som gir oss så stor glede i det lille middelaldrende middelklasse- livet vårt. Han lever vel opp til det “herlig forvirra ukorrekte forfatterimaget” som Strindin beskriver. Han skriver ikke for leserne, men for seg selv eller kunsten eller whatever. Han selger kanskje såpass etter hvert at han kan leve av det, men det er neppe stort nok marked blant forfatter-kolleger, litteratur-eliten og i akademia til at det blir særlig fett. Han trenger nok at “kulturmenneskene” kjøper bøkene hans også. Han har nok et hverdagsliv som ikke ligner så veldig på det vi fleste andre har, der vi er nødt til å møte på jobb til fastsatt klokkeslett og pent må begrense rødvinsinntaket på ukedager slik Heger beskriver. At Espedal kanskje ikke lever helt i kontakt med det som er “kulturmenneskets” virkelighet, glir vel bare rett inn i mytologien som omkranser kunstneren, eller kunstner-klisjeen kanskje. Han har skapt sin egen virkelighet og den blir muligens noe trang slik at den etter hvert fører til en viss nærsynthet i forhold til livets pekuniære sider, men hvis det er denne nærsyntheten som kreves for å skape kunst, så skal ikke jeg være den som føler meg støtt. Espedal skulle kanskje ønske at han ikke var avhengig av kunden for å overleve, men det er ikke den typen verden han eller jeg lever i.

Han får mene det han vil om klisjéen meg akkurat som jeg trolig går i klisjéfella når det gjelder ham. Han gir ut bøkene sine i et marked, så han er tydeligvis interessert i å bli lest. Jeg nyter for tiden “Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv” sakte og i langdrag, det er meg revnende likegyldig hva Espedal synes om meg som leser, eller hva han ville synes om det boka gir meg, jeg liker den. Jeg er glad i Hamsuns bøker også.

Det er Heger som blir en smule “klam” i sitt forsvar for oss av og til lillakledde 40+ damene. Heger behandler meg, og i minst like stor grad som Espedal, som en klisjé. Jeg er en del av Hegers største og mest kjøpesterke kundegruppe. Hegers karakteristikk ble nok ubehagelig fordi jeg følte meg såpass tatt på kornet, det skal innrømmes. Jeg er en kulturforbruker som støtter norsk kulturliv ved å kjøpe Espedals bøker, gå i teateret og på konserter osv (bor desverre litt for langt fra Oslo til å frekventere litteraturhuset på jevnlig basis). Heger gjør meg like mye til en klisjé som det Espedal gjør, det er Heger som trekker fram lilla-kledde kvinner i debatten, og han trekker oss fram fordi vi er kjøpesterke, ikke fordi vi er oppegående, selvstendig tenkende mennesker sjøl om vi er offentlig ansatte medlemmer i Bokklubben. Veldig provosert? Njæi… Tar vel på meg min ene lilla genser, skjenker et (1!) lite glass rødvin på en torsdagskveld og begynner på “Imot kunsten” tenker jeg…

Som Morten skrev nedpå siden her, Espedal hadde gode poenger i sin kronikk, men Heger har hengt seg opp i én frase og blåser det opp, ja, jeg vil si han har blåst det opp så mye at det sprekker (jajaja, en lite oppfinnsom ballongmetafor, dette!). Er "kulturmennesket" en generalisering, eller skal vi gå ut ifra at Espedal har mer vett enn som så og at han bare presenterer en stereotyp, en karakteristikk, for å illustrere hva han mener? Espedal debaterte om litteraturhus, Heger om Oslo vs Bergen og folket vs eliten. Det er jo ikke dét det handler om. Enhver - uansett stand i livet - kan ha integritet i møte med kunsten. La meg mæle at kvinner "med sine vevede sjal, sine fargerike smykker" (Hegers ord) kan være like spjåket som intervjuobjektene på Nrks 'Nasjonalgalleriet', hvis slik polemisk språkbruk er tillatt. Jeg må ihvertfall si meg enig med mannen: litteraturen er for litteraturen og ikke for de som kun vil fjonge seg med den. Det må det vel være lov til å si. Hm, kanskje jeg burde skrive en kronikk selv, nå som blodet ennå bruser. Eller kanskje ikke, det finnes andre ting å gjøre, f.eks. kose seg med en bok.

Oj oj oj, hvilken blendende oppvisning i romslighet, respekt og likeverd Espedal skjenker oss.

Hele debatten har jo blitt dratt ned et fordummende blindspor. Og den verste synderen i så måte synes jeg er Heger.
Om vi skjærer bort blendende og provserende fremstillinger av "det typiske kulturmennesket", så oppfatter jeg at vi står igjen med spørsmålet om et litteraturhus i Bergen først og fremst skal rette seg mot konsumenter eller produsenter av kunsten. Og det er jo et relevant spørsmål.

Heger fordummer hele debatten synes jeg. Hvis vi ser på kronikken som Espedal sparket igang dette med, så synes jeg han kan leses uten å la seg provoseres nevneverdig. At Espedal gjør seg dårligere i muntlig diskusjon, og går i Hegers feller er jo synd. Men la oss ikke gjøre det samme!

Jeg har gitt deg en selvkritisk stjerne for innlegget ditt og innrømmer at jeg var litt kjapp av meg og ikke sjekket kildene godt nok! :-)

Endelig fikk jeg lest selve kronikken. Hegers motiv må jo være forsvar av prosjektlederen for å dra det han gjorde ut av det. Og som jeg mistenkte: Espedal er langt bedre i tekst enn tale. Synd Heger utnyttet dette, for kronikken er jo god!

Jeg har i hvert fall ikke noen grunn til å ikke slutte meg til det Espedal skriver i BT.

Litteraturhus er jo blitt en slags mote, og det søkes om midler av både den ene og den andre kommunen om å opprette "litteraturhus". Kan ikke bibliotekene brukes? Kanskje bør heller bibliotekenes kompetanse utvides litt, men heller det enn å bygge moteinstitusjoner for penger som kan brukes mer fornuftig.

Man kan hjertens gjerne mene det, og jeg har ingen problemer med å se behovet for andre litterære arenaer, - skjønt Hamsun klarte seg jo uten et eget forfatterhus;)

MEN det er ingen grunn til å putte mennesker i bokser og stemple dem på den måten Espedal gjør! Jeg kunne jo fort putte ham i boksen mannlige, skjeggete bergensere, - men gjør det ikke;)

Jeg leste nylig et sitat her inne, fra Øst for Eden, og velger å gjengi det i steden: "Aron lærte om verdens farer av en ung mann uten erfaring, og det ga ham den evnen til å generalisere som bare den uerfarne kan ha".

Gode gud! Jeg tror ikke hva jeg leser ... Jeg er sjokkert!

så nå skal det lages nytt 'horehus' i Bergen hehe

Synes nok Espedal burde holde seg til å skrive for en god debattant er han ikke. Snakk om å 'drite på draget' ;)

Men Hamsun leser du...? :)

Det er en stund siden jeg leste Hamsun, så jeg husker ikke om han uttrykte noen forakt for "meg";-), - jeg må jo innrømme at jeg tilhører denne utskjelte gruppen og derfor må identifisere meg med den.

Skjønt det gjorde han sikkert, - men det er noe med tidens tann, angrep og synspunkter blir fjernere og de kunstneriske kvalitetene viktigere;) Men jeg skjønner godt at de som opplevde krigen hadde problemer med å lese ham!

Hamsun hadde mye forakt for mange lenge før krigen, og arrogansen hans var velkjent. Hamsun hatet amerikanere, jøder, Ibsen og hele resten av den norske forfatterstanden som fikk mer oppmerksomhet enn han selv, og hadde ikke annet enn forakt ovenfor den vanlige kvinne og mann.

Jeg vet jo egentlig det, - men jeg har ikke tatt det personlig (pga. tidens tann), og jeg har vel heller ikke lest alt der dette kommer til uttrykk.

Men jeg tillater meg nå likevel å ha mistet lysten til å lese Espedal;)

Jeg fikk lyst til å lese bøkene. Har fått de anbefalt av venner før og ble minnet på han da jeg hørte debatten. Klarte ikke å bli provosert.

Han må jo åpenbart være en mye dyktigere forfatter enn debattant:-) Jeg synes det han sa ble ufokusert. Og han kunne ikke mye om Litteraturhuset i Oslo. Det beste var da han forsvarte seg i mot Hegers påstand om at det var sine egne lesere han rakka ned på, ved å si noe sånnt som at det hadde de i såfall ikke vært lenge for inntil nylig var det bare andre forfattere og skribenter som leste han... Fikk litt sånn "hærlig forvirra og ukorrekt- forfatterassosiasjoner." Og tenker vel at det er litt bra at ikke alle er så medietilpassa, vennlige og enkle å forstå. Arrogant, men på samme tid litt stakkarslig synes jeg. Virket som han søker et fellesskap han ikke har funnet enda. Og kanskje de lilla damene har vært ekle med han også, hva vet jeg (bortsett fra at jeg har en tendens til å kle meg i lilla;)

Knut Olav Åmås skrev godt i Aftenposten om hvorfor det er uklokt å bygge opp litteraturhus som konkurrerer om de samme pengene som bibliotekene. Espedal har rett i at restauranten på Litteraturhuset er ganske dyr og ikke innbyr til langvarig "henging" og samtaler om litteratur, slik en studentpub kan. Samtidig er de fleste arrangementene gratis og stedet skal gå rundt.

Jeg skal innrømme at jeg ikke så (hørte?) debatten, men har også lest, bl.a. Almås. Og jeg er også enig i at restauranten på Litteraturhuset i Oslo er altfor dyr, og at det kan være fint med andre litterære arenaer enn en kopi av det, - men han behøver da ikke uttrykke en slik forakt for andre mennesker for det!

Bare klikk på bildet av Anders Heger på den nrk-siden du lenket til, Ellen, så får du både se og høre! Og ellers er jeg enig med deg i at Espedal ikke fremstod som noe sjarmtroll i denne sammenhengen... Men sant å si så ble jeg litt provosert av Hegers kvinnebeskrivelse også, jeg - selv om jeg synes at Heger OGSÅ sa (og skrev i Dagsavisen) mye fornuftig. (Kan det være fordi jeg føler meg truffet, tro? Over 40... liker lilla og store smykker... leser bøker og går på teater.... "Å, nå telte han meg også!") Når jeg hørte på Heger, så jeg sant å si for meg en slags overvintra groupies som doller seg opp for å gå på Litteraturhuset, og da hjelper det lite at han erklærer seg som en varm forsvarer av disse "stakkars damene". VELDIG provosert ble jeg ikke, altså, og uansett så synes jeg at Tomas Espedal fremstod som den største dusten i denne sammenhengen, men: ER det noen andre enn meg som følte omfavnelsen som en tanke ...klam?

Jeg har ennå ikke gått nærmere inn i "materien", og det kan godt være Heger er litt "klam". Men JA, - jeg er nødt til å innrømme at jeg tilhører den gruppen han sikter til, så lite jeg enn liker å bli puttet i boks. Jeg er kvinne, over både 40 og 60, litterært interessert og jeg går ofte med noe lilla (eventuelt plomme eller burgunder, hvilken farge ville egentlig være akseptabel, - men egentlig er det vel kjønnet som er feil!), smykker har jeg også noen ganger og jeg går innimellom (med stor glede!) på Litteraturhuset! Ja, her har vi meg! Og sitat: "Det verste er at dei tek opp plassen til dei som har noko å gjere i eit litteraturhus"! Takk for den, - da gidder jeg f... meg ikke lese deg, - er mitt svar til TE!

Og hurra for deg for dét, Ellen! Enig igjen:

"Det verste er at dei tek opp plassen til dei som har noko å gjere i eit litteraturhus"!

GÅR det an - for en forfatter - å si noe dummere? Det er en sterk søknad til Dusteforbundet, i alle fall.

Sant det. Er jo unektelig litt sært med en forfatter som forakter lesere...:) Samtidig er det jo litt sjarm i det gamle forfatteridealet om å skrive som om lesere ikke fantes, i motsetning til å skrive for å få maksimalt antall lesere. Uten sammenligning forøvrig leser jeg "Myrbråtenfortellingene" til Thure Erik Lund om dagen og han har også noen tanker om det "å skrive varer".

Jeg så debatten på tv og ble helt satt ut. Han var utrolig overlegen.