Jeg har tidligere vært nøye på å behandle bøkene pent så de skal se "nye" ut. Nå har jeg etter hver begynt å markere med blyant i margen ting jeg synes er godt sagt eller partier som markerer viktige hendelser i historien. Ved ekstra gode/morsomme utsagn setter jeg utropstegn i margen. Som Gretemor sier, så blir det da lettere å finne tilbake til etterpå.
Ellers hender det at samme moment dukker opp flere steder i ei bok, og da lager jeg sidehenvisning til hvor det ellers finnes i teksten.
Men for all del: Alltid bare med blyant! ;-)
Viser 1 svar.
Ja, det er vel ikke så pent å klusse til bøkene sine med penn eller markeringstusj. Det syns jeg er greit når det gjelder pensumbøker for da er det mye man må huske på og gjøre det på en måte at det er lettere å finne tilbake til ting. Men i bøker man skal nyte syns jeg det blir litt "rotete". Men med blyant er det vel greit. Det får man jo i det minste vekk når det ikke er så viktig lenger. Har vurdert å markere litt med svak blyant i bøkene når jeg finner gode utsagn som jeg har tenkt å ha med i bloggen om bøker jeg leser, men hittil har jeg ikke hatt hjerte til det, men husket på sidetallet istedet. Det er litt tungvint. Men kanskje jeg blir modigere og streke litt under i bøkene med åra:)
Sist sett
