Bokelskere.no

Jeg ser at mange liker å skrive (eller krote som jeg kaller det) i bøker dere leser i. Jeg syns det høres interessant ut og skulle gjerne ha gjort det selv, men får meg ikke til å gjøre det. Av ren nysgjerrighet spør jeg dere: hva skriver dere egentlig i margen mens dere leser? Skriver dere "bra skrevet", "dette må jeg huske på",eller hva noterer dere egentlig?

Eneste bøkene jeg har hjerte til å klusse til er pensumbøker for å huske på bedre av det jeg har lest, men hva i all verden skriver dere i en bok dere nyter/leser og hvorfor?

Tenk at det er så mange som ikke liker å skrive i bøker! At vi er så forskjellige?

Jeg skriver nesten alltid navnet mitt i boka og når jeg leste den. ( Veldig greit når jeg legger dem inn 30-40 år etter. Hvordan kan man ellers vite at en leste boka i mars 78 f. eks?) Av og til har jeg notert noe om situasjonen min da jeg leste boka, og det har vært veldig velkomment å lese lenge etterpå. Vi husker ikke så godt som vi tror. Derfor gjør jeg det mye oftere nå.

Av og til skriver jeg resymeer foran i boka, og om jeg avbrøt boka, men vil beholde den og prøve igjen, skriver jeg litt om hva og hvor langt jeg leste.

Inni boka skriver jeg ikke mye om det er skjønnlitterært, i såfall er det understrekning av sitérbare ting, og av og til en kommentar til forfatter eller person i boka om det er noe jeg er veldig enig eller uenig i, og da er det vel i mangel av en å diskutere boka med der og da.

Jeg skriver nesten alltid med blyant, bortsett fra navnet.

Understrekninger kan jeg gjøre med fargeblyant også, mens de vanlige merkepennene liker jeg ikke. Jeg prøvde dem da jeg studerte, men for meg er UNDERstrekning mer riktig.

I fagbøker, noterer jeg ofte en 3-5-ords oppsummering av et lengre avsnitt i margen, evt et stikkord. Over og under noterer jeg kommentarer. Har jeg slått opp et engelsk ord, skriver jeg også det nederst eller øverst på siden.

Jeg synes notater i ei bok er med på å gjøre boka levende for meg. Men å lese ei fagbok med andres kommentarer kan forstyrre mer enn det gir. Aller verst er enkelte "ferdignoterte" bøker som er trykket uhevinger og oppsummeringer. Da får jeg lyst til å si: "Nei takk! Kan selv!"

Jeg har notatbok og blogg hvor jeg skriver når jeg begynner med boka og når den er lest ut, men vurderer å skrive det med en liten skrift innenfor permen slik at det blir lettere å finne ut og som kan være kjekt å se når man blir eldre når man blar i bøker. Men å skrive ved og på selve teksten i boka syns jeg virker så rotete/forstyrrende på en måte, bortsett fra egne pensumbøker, da.

Jeg er bokkrysser, så for meg er det jo et poeng å etterlate spor i boken slik at den kan følges på sin livsvei. Det varierer hvordan jeg gjør dette, men det som er fast er at jeg limer inn et klister fra bookcrossing.com på innsiden av permen, der det står et ID-nummer. Jeg limer også inn en personlig hilsen til finner, og det hender jeg noterer ved siden av for hånd også. Dette gjelder da de bøkene jeg setter fri. Bøker jeg tenker å beholde pleier jeg å notere lite i. Skulle ønske jeg hadde notert dato lest og litt om hva jeg syntes om boken på lesetidspunktet, men har ikke klart å følge dette opp, dessverre. Har en notatbok hvor jeg samler sitat. Nydelig med tips om gjennomsiktige post-it - selv om jeg identifiserer meg mer med de av dere som foretrekker at bøkene ser brukte/leste/elsket ut! Bøker jeg gir i gave får som aller oftest en hilsen notert; dette fordi jeg setter umåtelig stor pris på slike personlige formidlinger selv.

Personlige hilsener i bøker er jo bare koselig så det ville ikke ha plaget meg i det hele tatt:) Bare trivelig.

Jeg har vært veldig nysgjerrig angående konseptet Bookcrossing. Har vurdert å prøve det selv, men har jeg hjerte til å gi bort bøker?:) Og jeg må spørre deg, funker det? Har de som har funnet bøkene dine forstått konseptet med merke eller er det noen bøker som aldri har blitt funnet? Hadde jo vært artig å sette ut en bok i det fri og følge på nettet hvor i verden den havner. Men er redd for at folk som ikke forstår konseptet bare tar den eller hiver den i søpla;) Funker bookcrossing virkelig? Vil gjerne ha tilbakemelding fra noen som har prøvd det for det høres jo interessant ut!

Jeg tror at finnerprosenten avhenger sterkt av hvor i verden en befinner seg.. Men det er noe med holdningen/tanken/ideen som gjør at folk ikke mister gløden tross for varierende grad av "tilbakemeldinger"/lykkelige funn. Jeg har hatt et par års pause, men har nå funnet tilbake til dette fantastiske konseptet. Har hele tiden vært bevisst på at dette er noe en kan ha som en livslang hobby og da er det for meg en selvfølge med et viss bølgende aktivitetsnivå. Dersom en ikke orker tanken på at bøkene kan bli kastet eller aldri funnet, kan en velge å slippe bøkene på andre og mer direkte måter; fx levere/sende til andre bokkryssere.

Pensumbøkene mine er et virrvar av understrekinger, gule/rosa/oransje overstrekinger, stikkord og tegninger i margen, postit-lapper og liste opp og ned på hver blanke side man kan finne, men all annen litteratur er uten notater og understrekinger. Skriver navnet mitt i bøkene da, siden jeg låner ut (les: presser på) favorittbøkene mine til alle som orker å høre på maset mitt...=P

Du er modig. Jeg tør ikke å låne bøker, bortsett fra til pappa. Men har lånt bøker og cder til venner tidligere, ungdomskolen/videregående, men cdene og bøkene så ikke ut da jeg fikk de tilbake. Alt jeg lånte så nesten ripete og slitt ut. Så jeg låner det bare til sjølen når han skal ha noe lesestoff. For jeg vet at han ikke sliter ut bøkene mine:)

Jeg bruker massevis av slike halvgjennomsiktige post-it-lapper for å markere gode sitater! Det setter ingen merker (i tilfelle jeg fjerne de igjen senere), og det er ikke minst enkelt og greit selv når man sitter på bussen/banen.

Gjennomsiktige post it lapper høres jo kjekt ut. Ikke dumt:) Kanskje jeg skal skaffe meg noen slike så blir det lettere å finne frem til sitater og lignende når jeg skriver om bøker i bloggen slik at det blir lettere å finne frem. Det er ikke bestandig jeg klarer å huske på sidetallene.

Jeg skriver sjelden noe i bøkene min, kun om jeg av en eller annen grunn må, men da blir det jo stort sett kun i pensumbøker eller andre bøker jeg må huske. Sitater skriver jeg i en egen bok.

Men jeg har ikke noe i mot å få bøker i gave hvor det er skrevet en liten hilsen, det synes jeg bare er koselig, synes heller ikke det er et problem om bøker jeg arver ser brukt ut, det minner meg bare om at bøkene har vært elsket av noen før meg. Men å skrive i dem selv, det får jeg ikke helt til.

Det er jeg helt enig med deg i. Om andre kludrer i bøker som man arver eller får i gave, syns jeg bare er artig og koselig, men jeg får meg ikke til å krote i mine egne bøker. Jeg har ikke samvittighet til det:)

Skriver ikke i bøkene jeg kjøper, men setter pris på at det står en hilsen i bøker jeg får i gave:)

Det var ingen dum ide. En liten hilsen og dato høres jo bare sjarmerende ut som bokgave:)

Noen ganger har jeg notert med blyant på førstesiden hva jeg har betalt for boka og noen ganger har jeg stemplet dem med adresse for butikken, men utover det pleie jeg ikke å skrive i dem, hvis det ikke er for å rette opp noe som står der eller kommentere noe. Når jeg var barn pleide jeg alltid å skrive navnet mitt.

Her kjenner jeg meg igjen ja, skrev alltid navn og adresse i alle bøkene min da jeg var barn. Ganske skjemmende egentlig, siden håndskriften min på den tiden ikke var mye å skryte av, men morsomt å se igjen også da.

Jo, det husker jeg godt, har flere slike bøker nede i bokhylla mi hvor det med knotete skrift står; Denne bok tilhører... hvor navn og adresse fulgte på... Mener også å huske at det var noe jeg lærte av min mor.

Jeg tror faktisk jeg plukket det opp helt selv, hadde bare fått det for meg at sånn skulle det være. Lurer på om det kanskje var fordi man skulle ha navn på alle skolebøker...

Jo, det er en mulig kobling det: ) Må innrømme at jeg har dratt med meg vanen med å sette navn i bøkene mine ennå, men adressa skriver jeg ikke lenger: ) Har lyst til å begynne å skrive lesedato inne nå da, etter å ha fått det tipset i denne diskusjonen her: )))

Jeg skriver ingenting i bøkene mine lenger, er blitt litt feig på det området. Lesedato skriver jeg på et eget word-dokument hvor jeg noterer alle bøker jeg har lest og når. Eneste problemet med dette systemet er at det er fort gjort å glemme og dokumentet blir på mange sider til slutt.

Jeg har skrevet ned alle titler med forfatter og når boka var lest ferdig siden 1978, men ser jo at jeg har glemt hva veldig mange handler om, nå når jeg har registrert mye her inne. Det tok meg endel timer å forstå at det ikke er noen vits i å registrere glemte sådanne. Jeg har stort sett kvittet meg med eie-gleden, så nå går det i bibliotek og loppemarked. Loppe-bøkene skal ut igjen, bortsett fra perlene jeg MÅ eie. Notering inne i bøker har jeg aldri gjort, men finner heller ikke igjen spesielt gode formuleringer, så postitlapper høres ut som en glimrende idé for perlene.

Det må faktisk være morsomt å ha en sånn liste helt fra 1978, jeg begynte ikke med dette før for et par år siden da en venninne kjøpte en lesedagbok, og vi begynte en veldig uhøytidelig konkurranse om hvem som kunne lese mest.

Ellers må jeg si jeg er imponert over ditt manglende habegjær når det gjelder bøker, jeg kjøper alt og kvitter meg kun med de bøkene som er så dårlige at jeg gremmes når jeg ser dem.

Jeg begynte å skrive en liste over bøkene jeg leste i 1998 etter at jeg på en del markedsundersøkelser jeg svarte på hadde 20 leste bøker i året som max. For det meste skriver jeg kun titlen, men de seneste årene har jeg også notert nr på Harlequin og lignenede serier. Legger bøkene til under den måneden jeg ble ferdig med boka. Og når jeg husker bøker jeg har lest før listene, føyer jeg de til samlingen bare med ca år.

Høres ut som et bra system. Skulle ønske jeg også hadde kommet på å føre opp leste bøker med dato lenge før jeg begynte, for det hadde vært morsomt å ha.

Joda - jeg er veldig glad i excel-arket mitt. :D Jeg måtte kjøpe ekstra bokhylle i fjor, fordi loppis-bøkene tar sånn plass... Så de går kanskje ikke ut av huset før jeg blir båret ut selv....

Det kan jeg relatere til, bøkene kommer ikke til å forlate leiligheten før meg. Lider av akutt plassmangel, men da får man heller tenke litt kreativt.

Kjenner til systemet ditt ja, kjæresten min samler på filmer, og han registrerer opplysninger om filmene på et word-dokument, men det begynner å bli ille stort!

Ja det er jo det som skjer med sånne dokumenter etter en stund, de vokser liksom ut av alle proporsjoner:)

Der kjenner jeg meg godt igjen. Husker disse Pennybøkene og TL bøkene der det sto Denne boken tilhører (etterfulgt med en tom linje) hvor jeg skrev navnet mitt (eventuelt adresse også) med store, stygge bokstaver.

Jeg skriver bare navn og årstall på permen. Men som du har jeg skrevet og understreket i pensumbøkene mine.

Når det er sagt, så finnes det i min mors eie en bibel som tilhørte min oldemor og der er det koselig å se at hun har skrevet i margen. Det virker så riktig på en måte..(?)

Men å gå så langt som å skrive notater i mine egne bøker det er et ikketema. :o)

Ja, det er nok en sjarm å finne bøker som har tilhørt noen nære som har tatt noen notater. Det er noe helt annet enn å skrive egne notater. Det er morsomt å se hva andre har lagt merke til og lagt vekt på.

Det eneste jeg skriver i mine bøker er navnet på første bladsiden, og dato for når boka var ferdiglest på siste bladsiden. Skriver aldri noe inni bøkene mine, da tror jeg at jeg hadde følt at jeg ødela dem litt. MEN jeg ordnet en gang en bok hvor jeg skulle skrive ned gode sitater fra bøkene jeg leste for å kunne "huske" på dem. Men den boka er dessverre nedpakket, men skal nok ta dem frem igjen når jeg begynner å "rote" i rotet mitt;)

Jeg har en notatbok hvor jeg noterer dato når jeg begynner med boka og er ferdig med den og terningkast. Og en blogg for å huske på bøkene bedre og dele leseopplevelsene med andre. Men har sett og lest om flere som noterer ting i bøkene de leser i så har alltid vært litt nysgjerrig på hva de skriver/markerer. Er litt nysgjerrig av meg:) Eneste jeg har hatt hjerte til å klusse litt i er pensumbøker for disse bøkene må jeg bla litt i uansett, men har ikke hatt hjerte til å "kluss i" bøker jeg leser på fritiden.

Har jeg behov for slikt, bruker jeg små post-it lapper, med og uten farger.

post it lapper høres heller ikke dumt ut:) Da slipper man å bruke viskelær senere;)

Jeg skriver ikke så veldig mye i bøkene mine, men lager understrekninger. Av gode setninger, ting jeg vil huske, avsnitt som betyr mye... Det er mange grunner til å streke under. Med penn:)Før kunne jeg ikke lage kluss i bøkene mine. Ville de skulle se ut som nye. Men nå har jeg kommet fram til at det er MINE bøker og jeg liker at de ser lest ut :)

Samme her, streker en lang strek i margen med penn eller blyant om jeg finner et knakende godt sitat. Skriver derimot sjelden i bøkene... Det er bare om jeg analyserer dem for bruk i litteratur undervisningen. Jeg elsker å se velbrukte bøker, det gir bøkene liv, syns jeg. Eselører; Ja takk! Det hender jeg blir litt lei meg når jeg ser en bokhylle med bare perfekte bøker, stakkars dere, tenker jeg da, står dere bare til utstilling dere eller? Vet jo at mange bøker som ser uleste ut likevel blir lest, så det stemmer jo ikke alltid da, men...

Det høres befriende ut å understreke ting med blyant og notere mens man leser. Det er bare det at det er hyggelig at bøkene ser litt nye ut også, men så har det en sjarm av at de ser litt brukte (ikke slitte) ut også. Et lite dilemma det der;)

Jeg har tidligere vært nøye på å behandle bøkene pent så de skal se "nye" ut. Nå har jeg etter hver begynt å markere med blyant i margen ting jeg synes er godt sagt eller partier som markerer viktige hendelser i historien. Ved ekstra gode/morsomme utsagn setter jeg utropstegn i margen. Som Gretemor sier, så blir det da lettere å finne tilbake til etterpå.

Ellers hender det at samme moment dukker opp flere steder i ei bok, og da lager jeg sidehenvisning til hvor det ellers finnes i teksten.

Men for all del: Alltid bare med blyant! ;-)

Ja, det er vel ikke så pent å klusse til bøkene sine med penn eller markeringstusj. Det syns jeg er greit når det gjelder pensumbøker for da er det mye man må huske på og gjøre det på en måte at det er lettere å finne tilbake til ting. Men i bøker man skal nyte syns jeg det blir litt "rotete". Men med blyant er det vel greit. Det får man jo i det minste vekk når det ikke er så viktig lenger. Har vurdert å markere litt med svak blyant i bøkene når jeg finner gode utsagn som jeg har tenkt å ha med i bloggen om bøker jeg leser, men hittil har jeg ikke hatt hjerte til det, men husket på sidetallet istedet. Det er litt tungvint. Men kanskje jeg blir modigere og streke litt under i bøkene med åra:)

Å skrive ned når du fikk bøkene høres slett ikke dumt ut. Da ser man hvor lenge man har hatt dem. Har ikke tenkt på det før. Smart:) Kanskje jeg skal gjøre det også. Skrive det ned så smått jeg kan:)Og selvfølgelig med blyant:)

Jeg har ei litt fancy bok som jeg noterer i. Om det dukker opp et flott sitat , skriver jeg det i sitatboken min,eller her.! I bøkene skriver jeg kun navnet mitt, og ber de som eventuelt låner boka, skrive deres egen lille anmeldelse av boken. Og når de leste boken.Gode minner for meg, og kanskje de etter meg. Mine voksne barn skriver også, så kan vi mimre sammen når vi blir gamle.

Morsomt at dere skriver anmeldelser i bøkene. Da får dere jo vite hva den som låner boka syntes om den. Men vet ikke om jeg ville ha taklet det om noen skrev i mine bøker. Jeg dåner nesten bare av å se at noen lager eselører, samme om det er mine eller andres bøker;)

Jeg lager en markering i margen med blyant, og så har jeg et ark ved siden av hvor jeg noterer sidene i boka. Dermed kan jeg lett finne tilbake til eventuelle sitater, fraser ol.