Har "slukt" alle bøkene av Helene Tursten, og synes hun er en god spenningsforfatter som fortjener å få bøkene sine filmatisert. Når det gjelder Det lumske nettet, så er jeg nok mer lunken i tilbakemeldingen min enn jeg har vært overfor de foregående bøkene hennes. Jeg slet meg tidvis gjennom boken, og synes de to parallelle historiene ikke hang sammen, noe som ble veldig forvirrende underveis i lesingen, og veldig skuffende på slutten da det viste seg at disse ikke var knyttet sammen.
Den ene historien i boken strekker seg helt tilbake til andre verdenskrig, og bak den andre historien gjemmer det seg en morder som finner sine unge tenåringsofre via nettgrooming. Han utgir seg for å være en flott tenåringsgutt og lokker til seg uskyldige, ensomme ungjenter som lar seg forføre av chatterens oppmerksomhet og smiger, uten å være i nærheten av å forstå hva dette kan føre til. Selv synes jeg nettgrooming historien var den som fenget meg mest, kanskje siden jeg som mor synes dette temaet både er skremmende og mer dagsaktuell enn den andre historien.
Min oppsummering av boken er: den rommer to separate historier som hver for seg har en spennende tematikk, men som ikke har en naturlig sammenheng med hverandre. Det synes jeg svekker boken. Som leser satt jeg hele boken igjennom og var spent på linken mellom disse historiene, som var så forskjellige, og så viste det seg at det var ingen sammenheng mellom dem. Derfor får denne boken litt over middels score fra meg.
Viser 1 svar.
Jeg er enig i alt du skriver!
Turstens tidligere bøker har jeg kost meg med, både på grunn av kriminalplottene og skildringene fra privatlivet. Jeg synes det er fint å bli minnet om at politietterforskere også har annet å stri med enn å oppklare forbrytelser. Men denne "to-i-ett"- boka var ikke vellykket.
Sist sett
