Nå er det slik at jeg sitter her med en utgave fra Gyldendal forlag 1973 oversatt av Nils Kjær og Magnus Grønvold.. Jeg foretrekker å lese innbundne bøker, og foretrekker også å eie disse.. Men er det lurt? Jeg har akkurat lest innledningen, og der står det om hvor omfattende og vanskelig oversetningsprossessen var (noe den ofte er med gamle bøker). Bør jeg trekke mot den nyeste utgaven, eller hva skal jeg gjøre her?
Viser 2 svar.
Eg har òg denne utgåva. Arne Worren, som står for den nye, har sagt at kvar generasjon treng si omsetjing. Eg klarte meg godt med Grønvold (reknar med at Kjær stod for språkpussinga, særleg av dei lyriske partia. Kven av dei som er best når det gjeld å liggje nær originalen, veit eg ikkje.
Leste de første hundre sidene etter jeg skrev denne meldingen igår, og synes absolutt alt jeg har lest er framifrå greier, på alle måter. Kanskje jeg henger en generasjon etter. Dersom jeg ikke får noen flere tips eller innsikter, så støtter jeg meg til at jeg stortrives med boka. Det er jeg ikke ville komme ut for var at den nyere oversetningen kom pågrunn av svakheter ved den gamle, foreldede utgave.