Bokelskere.no

Er ofte inne her på "Bokelskere" og leser diskusjoner om hva som er god litteratur, hva som er dårlig, hva som kjennetegner gode bøker og dårlige bøker osv. osv. Det er vel et emne som aldri blir ferdig debattert. Men en ting tenker jeg vi alle har felles, uansett hva vi liker å lese eller ikke liker å lese, er at vi har LESEGLEDE. Uansett hva vi er ute etter i en bok, om det er ren underholdning, om vi ønsker å få bryne intellektet vårt, om vi er opptatt av godt/dårlig språk eller hva det nå enn er. Er dere enig i det???????

Jeg velger svært tilfeldig av det jeg leser. Jeg er ikke opptatt av at det skal være så dypt det jeg leser hele tiden. Og prøver så godt jeg kan å variere mellom tyngde og underholdning. Leser bøker fra NorskeSerier og andre bøker:krim/horror, biografier, klassikere, romaner osv. Velger stort sett det jeg vil lese ut fra humøret. Kunsten er at man leser det man vil,og ikke om hva man leser, mener nå jeg. Så jeg sier ja takk til variasjon:)

Helt enig i det. Nysgjerrigeheten pirrer lesegleden. Anmeldelser og diskusjoner kan også gjøre lesegleden større. Heldigvis så er vi forskjellige og har ulik oppfatning av bøkerne vi leser. Det er ikke alltid gode anmeldelser øker lysen til å lese ei bok, men nysgjerrigehten som skapes når jeg leser en anmeldelse.

Tja...

Jeg må først si at jeg leser mye forskjellig, både veldig enkle ting som mest er for å hvile hjernen når den er trøtt eller feel-good for å vile sjela når den er uglad, men absolutt også litt mer krevende bøker. Jeg merker at hjernen har godt av å strekke seg av og til. Men det finnes absolutt bøker som jeg synes er for tunge, eller som er "rare" og sikkert har en avansert kode jeg ikke forstår.

Da jeg lærte å lese som ganske liten hadde jeg stor leseglede, og jeg kastet meg over likt og ulikt, for eksempel fars "Vi menn" og såkalt oppbyggelige bøker fra Indremisjonsmiljø. Og mye annet. Veldig mye Allersromaner om unge kvinner som reddet bortkomne barn og kanskje giftet seg med barnets far som viste seg å være enkemann ( unnskyld detaljene, mnen jeg bare måtte!)

Det jeg skulle ønsket meg, var at noen voksne hadde vært flinke til å gi niåringen tilgang til bøker med litt mer verdifullt innhold, man trenger vel ikke å LÆRE unger å tenke banalt.

Ja, men i bunnen ligger en ekte leseglede uansett hva vi velger å lese. Når det gjelder barn, så er det viktig å få "vekket" lesegleden, og for å få det så må "alt" presenteres. Det som skjer med de fleste av oss er at hvis lesegleden først er vekket, så vil det vi leser også utvikle seg. Jeg har lest haugevis av "kioskromaner" (Harlekin, Casino-romaner osv.osv) da jeg var tenåring, men idag leser jeg aldri det, selv om jeg enda leser veldig mye såkalt populærlitteratur, eller kommersiell litteratur. Jeg opplever også leseglede når jeg frivillig leser pedagogiske fagbøker. Da lærer jeg noe om emner som opptar meg, og det gir meg leseglede. Poenget mitt er at i bunnen hos oss alle som leser, så ligger lesegleden:)

Jeg er såklart også enig! Leseglede er viktig! Samme om den kommer av en spennende historie i en ungdomsroman,en glitrende god fagartikkel eller en komplisert klassiker.

Ja.

Så godt å se at det er fler som er enig med meg. Det et man finner glede i å lese er det viktigste, ikke hva man leser. Jeg tror for stort fokus på hva som er riktig å lese og hva som ikke er bra nok fort kan føre til at folk mister gleden ved å lese og det er synd. For som AnjaE sier under her, man kan lære mye av å lese og ikke bare rent faglig.

For min egen del ble inngangsporten til lesegleden lettere underholdningslitteratur, og så ble jeg mer interessert i og nysgjerrig på andre forfattere og sjangre etterhvert. Jeg er glad ingen da fortalte meg at det jeg leste ikke var bra nok, for da hadde jeg kanskje ikke lest Dostojevskij heller. Foretrekker en god blanding av tungt og lett jeg.

Ja, det er jeg også glad for. Tenk om noen hadde drept lesegleden min ved å kritisere det jeg leste til å begynne med, ja, ikke bare til å begynne med, for innimellom leser jeg noen veldig lette og useriøse bøker bare for å koble ut. Blant annet leste jeg fem Barbra Cartland bøker på rappen for å koble av etter norskeksamen på høyskolen; )Syns det var GØY jeg, og nettopp det er kjernen i lese glede; å lese fordi en har lyst - ikke som på skolen hvor en leser fordi en MÅ. Ofte fører det til at en får lyst til å lese litteratur av et dypere slag også.

Jeg synes også det er gøy å lese noe skikkelig lett av og til, jeg bruker sånne bøker til å koble av, hvile hjernen litt. Spesielt leste jeg mye useriøst mens jeg studerte, da hadde jeg jo så mye annen litteratur som jeg måtte lese og ikke minst måtte huske. Sophie Kinsellas bøker er gull verdt når hjernen er litt overarbeidet.

Ja, jeg leste også endel superlette bøker innimellom da jeg studerte, måtte bare hvile tankene jeg også.. Og det er morsomt innimellom ja; ))) Akkurat de bøkene hennes har jeg ikke fått lest, kan hende jeg gjør det en gang: )

Så absolutt! Det er jo nettopp derfor vi er bokelskere!Å få lov til å krype opp i godstolen,sofaen eller under skinnfellen med ei god bok og la verden gå sin skjeve gang er virkelig toppen av glede for meg! Synes i grunnen synd på de som ikke har oppdaget denne gleden ennå...

Synes i grunnen synd på de som ikke har oppdaget denne gleden ennå...

Jeg synes nesten det virker en smule arrogant å si sånt (påstår ikke at det var sånn ment). Som om leseglede er noe som er programmert i alle mennesker og som man må "oppdage". Noen finner akkurat den gleden vi har ved å lese gjennom å gjøre helt andre ting.

Jeg er absolutt enig med deg: lesegleden er det aller viktigste! Er det virkelig så nøye hva en person liker å lese, så lenge han/hun setter pris på det skrevne ord? Enkelte ganger kan debatter som dreier seg om” god” kontra ”dårlig” litteratur (må si jeg er lite glad i disse benevnelsene) avspore oss fra det som egentlig er viktig; at vi som lesere er med på å videreføre en arv som har eksistert hos menneskene helt siden skriftspråket ble oppfunnet. Det å lese og ta til seg historier er definitivt viktig, både for den enkelte person og for menneskeheten, vil jeg påstå. Gjennom teksten/boka fortelles uendelig mange historier og vi som lesere får forståelse for andres liv, valg og livssituasjoner. Det finnes bøker og historier for alle som søker dem, heldigvis.

Jeg vil våge å påstå at jeg har blitt et mer empatisk menneske på grunn av at jeg leser, samtidig er det viktig å få med seg at forståelsen og livserfaringene bøker gir oss innblikk i, bare er et biprodukt av nettopp det du fremhever: lesegleden. Hva er så moralen? For meg er den definitivt å lese mye og variert, og hele tiden la meg styre av det jeg virkelig har lyst til å lese, her og nå. Enkelte ganger passer det å lese krim, andre ganger Shakespeare eller Dostojevskij.

Ja, det er ren og skjær leseglede for min del. Satt nettopp og tittet på boka ved siden av meg og tenkte at jeg gleder meg til å legge meg ned på senga snart og lese i den, kjente en forventning, for de er spennende å lure på hva som venter meg på de neste sidene... : )))