Bokelskere.no

Også jeg plukka opp denne tittelen på grunn av omslaget, og da jeg stod med boka i hånda vekket tittelen min nysgjerrighet. Det morsomme med denne boka, som så mange andre, er at det er nettopp det som gjør at flere her misliker den, som jeg synes at er det beste ved den. Ja, det skjer lite her på det ytre plan, og ja, Rakels reaksjoner eller mangel på disse er lette å avfeie som merkelige. Men hvorfor skal hun reagere som forventa?

Jeg liker å lese fordi jeg liker følelsen av å oppleve verden gjennom noen andre, og dette kan gjerne være noen som jeg i utgangspunktet ikke umiddelbart identifiserer meg med. Det fikk jeg da jeg leste denne boka.

Jeg også plukket med meg denne på grunn av omslaget.. Jeg leste boka fort ut, for den var lettlest, og deler av den ga meg mye å tenke over, folk forsvinner jo av og til, så den delen av boka syns jeg er mulig. Men jeg må si den etterhvert provoserte meg mer og mer. Først og fremst hennes mangel på evne til å ta aktive valg, men minst like mye hennes likegyldighet, både til de rundt henne, og likegyldighet i form av mangel på reaksjoner. Men en kan jo også velge å si det på en annen måte, boka har gjort noe med meg - for den har provosert meg til å tenke at dette er da ikke normalt, og slik sett fått meg til å tenke over hva som BURDE være en normal reaksjon. Er det muligens det hun ville oppnå ved å skrive denne boka?

Jeg håper, for hennes del, at hun ville oppnå noe mer med å skrive boka. For det er jo innmari tynt hvis leseren bare skal komme fram til hva som burde vært en "normal" reaksjon.

Vi er alle forskjellige, og det et tydelig at ulike elementer ved denne boka appellerer til ulike mennesker - det er fint, synes jeg. Og kanskje ikke det er så viktig om vi identifiserer oss med Rakel eller ikke, for boka kan kanskje si oss noe annet, enten om tida vi lever i eller om hvor paralysert et menneske kan bli. Men når jeg mister muligheten for gjenkjennelse, så tappes leseropplevelsen min. Og jeg blir nok mer opphengt i hva jeg mener Rakel burde gjort enn det Rakel faktisk gjør og ikke gjør.

Jo, det var jo det som skjedde med meg også, etterhvert ble jo kun opphengt i hva hun burde ha tenkt, sagt og gjort...