En bok om Arabia er ikke feil i disse tider. Nysgjerrig etter den arabiske "invasjonen" av London på slutten av 70-tallet reiser Jonathan Raban til Gulfstatene, Jemen, Egypt og Jordan for å ta araberne nærmere i øyensyn. Som mange andre, og Raban selv, forventer jeg øde landskaper og store spektre før jeg begynner å lese boken, men dette blir en reise i arabiske byer. Jeg merker meg to ting: De gulfstatene han beskriver fra 1978 ligner merkelig mye på det Dubai jeg besøkte for ti år siden. Det er de samme problemlstillingene som beskrives i forhold til byutvikling, og det å være araber kontra fremmedarbeider. Samtidig begynner jeg å lese om Egypt og Tabir-torget omtrent samtidig med at opprøret i Egypt begynner 25. januar i år. Den samme frustrasjonen og underkastelsen i forhold til kvasimilitært diktatur under Sadat er det samme som dagens egyptere gjør opprør mot. Jeg får en følelse av at ingen ting har forandret seg på tretti år. Hvis dette hadde vært den første reiseskildringen jeg hadde lest, hadde jeg vært over meg av begeistring. Nå har jeg lest så mange av disse bøkene at jeg har blitt liss blasert. Det skal en del til for å få meg til å måpe av begeistring over nyskapende soråk, skildringer eller tematikk. Likevel er dette godt skrevet og nyttig lesing, så jeg kan vel si at jeg ikke kasta bort tiden ved å lese denne boken.
Sist sett
