Bokelskere.no

Gilgamesj-eposet er egentlig en samling opprinnelig muntlige tekster, skrevet ned av flere ulike forfattere i løpet av et tidsspenn på flere hundre år, på to skiftspråk. Trolig ble deler av eposet nedskrevet allerede 1800 f. Kr. Felles for disse tekstene er at de sentrerer rundt den sagnomsuste kong Gilgamesj. Mange regner eposet som det første skjønnlitterære verket vi kjenner. Versjonen jeg har lest er oversatt og tilrettelagt av Per Seyersted.

Giljamesj er to deler gud, en del menneske. Han er konge i Uruk og styrer med hard hånd. Han undertrykker sine undersåtter, blant annet ved at han krever å få ligge med alle nygifte kvinner, før det aktuelle ekteskapet fullbyrdes. Undersåttene blir lei av dette og ber gudene om å sende dem en mann som er like sterk som Gilgamesj. Aruru skaper Enkidu, som først framstår som et frastøtende, vilt og lite menneskelig vesen. Ved at begjæret etter kvinner vekkes i Enkidu, omskapes han etter hvert til et menneske. Snart blir Gilgamesj og Enkidu venner, nærmest som brødre å regne. Sammen drar de to ut på heltedåd og kommer seirende tilbake. Dessverre greier Gilgamesj å fornærme en av gudene, dette får Enkidu lide for. Hendelsene som følger får store konsekvenser for Gilgamesj’ videre liv.

De sumeriske gudene som nevnes i eposet har flere likhetstrekk med de senere greske gudene. Det var også artig å lese en førbibelsk variant av syndefloden og Noahs ark. Det mest interessante ved dette verket er i mitt syn de klare linjene som trekkes til yngre religioner. Eposet er kort og lettlest, preget av mange gjentakelser og absolutt verdt en gjennomlesning. Om noen er interessert i å lese verket, er det å finne her

Fin omtale du har skrive Anja. Du likte den norske omsettjinga, ja? Sjølv har eg berre lese den på engelsk, men det byrjar å verte ei stund sidan så kanskje eg skal prøve meg på nytt.

Eg er einig med deg i at det mest interessante med eposet er dei mange likskapane mellom den gamle mesopotanske gudetrua, og nyare trusretningar.

Einaste problemet med eposet er dei manglande fragmentdelane. Sørgeleg at dei ikkje er avdekka endå.

Takk ;) Ja, eg likte i grunn omsetjinga, sjølv om Seyersted i forordet seier at han har tatt ein del val som ikkje stemmer med originalen. Blant anna dreier dette seg om sluten (der gjentek han starten) og språket. Sidan eposet er skreve av mange og gjennom mange år, ber språket i originalen preg av dette. Seyersted har valt å leggje seg på ei linje der språket og uttrykksforma er likt gjennom hele omsetjinga (vel, gjendiktinga). Dette gjer nok eposet lettare å lese for oss som ikkje har så stor kjennskap til såpass gamal litteratur, samstundes som det gjer eit meir samanhengande inntrykk.

Skulle gjerne fått lest dei manglande fragmentdelane! Det er så interessant å lese om heltar og hendingar frå svunne tidar…

Høyres bra ut. Den utgåva eg las hadde valt å vere tru mot teksten sitt opphav, dermed var det ingenting som ikkje stemte (nåja), men desto fleire hol. Får satse på at det dukkar opp fleire fragmenter med tida.

Heltar og hendingar (klarte først å lese hedningar) frå svunne tider er ikkje feil! Eg har så smått byrja å setje meg inn i keltisk og gamal amerikansk tru og kultur, ja også opplever eg sjølvsagt mad men nostalgi..

(La merke til at du gjekk over til nynorsk ;) )

Eg er einig i vurderinga di av "Gilgamesj", som eg har i ei anna utgåve, men det blir litt rart når systemet til bokelskere.no fører til at Per Seyersted nesten står som forfattar av dette verket. Eg har forresten stor respekt for Per Seyersted; eg hadde han som lærar i amerikansk litteratur, og har vel nesten aldri hatt ein betre førelesa.