Tidlege dikt av Federico García Lorca, så fulle av liv og leik, liv og fabulering - av natur, fyrst og fremst. Det er natt og det er måne; kanskje er måne ("luna") noko av det som mest går att hos García Lorca? Familie, venskap, natur - og for ein rytme! "Alta va la luna. / Bajo corre el viento." Eg hadde nettopp med meg boka til Granada og las dikta utanfor sommarhuset som familien García Lorca hadde i denne byen, i det som i dag er Federico García Lorca-parken. Stemning!
Sist sett
