Bokelskere.no

...men jeg er kanskje klar for å bli konvertert.
Hvis du skulle anbefale ei bok, hva ville det vært?
Gode forslag mottas med takk, unntatt Unni Lindell. Det blir i alle fall ikke noe stjerne på deg da... :)

Hva kan være vitsen med å lese hisorier som andre rett og slett har funnet på? Jeg synes det er merkelig at mange har fått det fore seg at til Påske, ja da, da skal det leses krim. ja, noen leser krim året rundt, både i påsken. Pinsen og Jula. I sin litterære verden kommer de ikke lenger enn til kjell Hallbing og Luis Masterson. Dersom de har så godt om tid kunne de da lese noe mer interessant enn påfunn fra fra andre om kriminelle tildragelser?

Til ditt første spørsmål svarer jeg: Av et rent og skjært ønske om å bli underholdt, og i andre rekke kanskje lære noe... Til påske kan man jo evt. lese Jesu lidelseshistorie; det er forsåvidt også en kriminalhistorie. Minner ellers om at kriminologi er et universitetsfag.

Denne diskusjonen går jo så det suser i en annen tråd. Interessant det du nevner om "påskekrim"-fenomenet. Kan noen forklare meg hvor dette stammer fra?

Bokelskere.no Jeg sier ikke mer

Men hvem skal bestemme hva som er interessant?

Ja, denne blodige historien er visst svært så livgivende for mange av dere. Dere fryder dere visst og får ny giv når naglene hamres inn og blodet strømmer. Etter min mening skulle denne blodige og foreldete beretningen om gudsønnen som ble pint ihjel vært forbudt for barn.- Krim? Nei, dette er ikke krim.

Jeg syns det er underlig at ingen har nevnt le Carré. Hans bøker om den kalde krigen, om menneskene som står mot hverandre i de hemmelige tjenestene, om George Smiley (udødeliggjørt av Guiness) og hans motparter ligger veldig nær god litteratur, etter min mening. Bøker som "A small town in Germany", "The Russia House", "The Perfect Spy", "Piken med trommestikkene" mmfl anbefales på det varmeste.

Er forresten litt i tvil om hvor grensen går mellom tradisjonell krim og thrillers.

John le Carré er satt på min liste, takk. Gammelt og tradisjonelt er midt i blinken. Har Smiley`s people i gammel engelsk pocket en plass. Aldri lest.

Knokkelsamleren av Jeffery Deaver. Uten tvil.

Den er notert!

Jeg ga deg et svar når du la ut tråden og mener det var sjakalen og at den hadde du lest.

Det har gått en uke og jeg er ferdig med Jo Nesbø sin siste bok Panserhjerte og jeg har konvertert motsatt vei. Nå er jeg lei krim. Aldri mer Jo Nesbø. Ingen krimbøker i 2010, jeg skal rett og slett ha meg et krimfritt år. Gleder meg :-)

Du har fått så mange råd her at du får heller si fra til meg om du skulle ramle over noe fantastisk.

Hehe, mange som har fått Nesbø i vrangstrupen virker det som. Du får plukke opp noen tips herfra og konvertere tilbake til gamle synder en gang da vettu! :)

Jeg har heller ikke vært glad i krim, men i begynnelsen av september leste jeg Kvinnen i buret av Jussi-Adler Olsen. Klarte nesten ikke å legge den fra meg. Anbefales :)

To ord til deg:

Robert. Wilson.

Etter å ha lest utallige krimbøker i ungdomsskolealder, hadde jeg mange år med totalt avsmak for krim. For ett år siden ville jeg forsøke meg på nytt, og plutselig ble jeg konvertert ;)

Robert Wilson er min store krimforfatterfavoritt (puh); i mine øyne skriver han fantastisk bra, har spennende historier med en liten snert, har herlig(e) (anti)helt(er) med spisbar bihistorie og bøkene har en fin bonus: reisefeber.

Jeg er heller ikke spesielt glad i krim, men et par krimromaner har jeg lest, og det er Kim Småge sine bøker som har klart å fenge meg. Kan f.eks. anbefale Nattydykk, En kjernesunn død og Sub Rosa.

Agatha Christies bøker om Poirot er den krimmen jeg liker best. Jo Nesbø er også bra.

Jeg anbefaler svenske Johan Theorin, som til nå har utgitt to bøker i det som trolig skal bli en tetralogi med Gotland som fellesnevner. Skumtimmen og Nattfåk heter de på svensk. Mystikk og spenning i en god blanding som funket veldig bra for meg, som heller ikke er noen ivrig krimleser!

Har kjøpt Nattefokk. Takk for tips og beklager sen respons.

Jeg er ikke noen stor tilhenger av krim, men blodets bånd av Lars Saabye Christensen er å anbefale. Hittil har jeg ikke kommet over noe av Lars Saabye Christensen jeg har mislikt, og synes han mestrer denne sjangeren også.

"Jeg dreper" av Giorgio Faletti er bra.

Ellers vil jeg anbefale bøkene til Sjöwall og Wahlöö. Fantastiske bøker.

Prøv Michael Connelly; spennende, men også med et snev av samfunnskritisk innhold. Har nettopp kommet ut med ny bok.

Flere har nevnt ham. Den er notert. Takk.

Her har du en likemann. Alle leser visst krim om dagen, men jeg har ikke noe forhold til den sjangeren. Oppskrytt.

Joda, jeg kan anbefale en bok av Petter Wessel Zapffe (tror det staves slik) som han skrev om brannen i Grue kirke 1. pinsedag i 1822. Den heter "Lykksalig pinsefest: fire samtaler med Jørgen," dersom jeg nå minnes helt korrekt. Over hundre mennesker brant inne - brannen var eksplosiv og slo inn fra ett av korene mens presten sto på stolen og talte om hvordan Den hellige Ånd falt på disiplene--. Dersom du er glad i dramatisk fakta, så kan dette være rette boka for deg. Fantastisk lesning av vitnemålene til de som klarte å komme seg ut og kunne fortelle om hva som skjedde inne i kirken, både i skriftlig og muntlig form.

Den er notert, og lagt til ønskelista. Takk for tips.

TILLEGG OM KATASTROFEN DA GRUE KIRKE BRANT: (Hentet fra artikkel på Nettet)

"Arkitektur og historie i Grue: Det var mellom 500 og 600 mennesker tilstede i Grue kirke ved gudstjenesten 1. pinsedag, 26. mai 1822, da kirken brant ned til grunnen og 113 mennesker omkom i brannen. De fleste blant de omkomne var kvinner og barn, og fogden i Solør - Dines Guldberg Høegh - omkom også i brannen. Fogden forsøkte å sette mot i mengden; ": Kjære godtfolk! Værer dog rolige og giver eder tid, så kommer vi alle ud", men snart mistet han motet; "O store Gud, skal jeg da ende mitt liv her". Presten Iver Hesselberg var blant de mange som maktet å berge livet ved å klatre ut gjennom vinduene.

Dørene åpnet innover i kirken, og dette stengte mange inne. Etter brannen ble det vedtatt å la alle kirkedører åpne utover. Peter Wessel Zapffes bok "Lykksalig pinsefest" (1972) tar utgangspunkt i kirkebrannen i Grue."

P.S.: Noen av debattantene her inne mener jeg har gått glipp av så mye, jeg som ikke bryr meg om å lese romaner. Jeg tror heller det er de som foretrekker oppkonstruert "tullball" som går glipp av mye. Jeg vet nemlig - som klokere folk enn jeg har sagt - at ingenting kan måle seg med virkeligheten. De virkelige hendelser overgår alt av "finne-på-dramtatikk."

Jeg slår et slag (ikke dødelig) for Patricia Highsmith. Bl.a. bøkene om Mr.Ripley er eminente, og så har hun skrevet noen creepy noveller. U-hu!

Eg er eigentleg krimmotstandar sjølv, med gammal, engelsk krim som unntak. Sherlock Holmes har evig plass i hjartet!

Jeg anbefaler Andre Bjerke sine krimbøker (De dødes tjern, Skjult mønster, Døde menn går i land og Nattmenneske). Morsomme og spennende bøker, samtidig som det ikke "bare" er krim :) Jeg er også skeptisk til krim, men disse bøkene slukte jeg.

Ja, De dødes tjern leste jeg for en stund siden. Ellers er det bare Knut Nærum spin-off'ene jeg har lest :) På tide å hente fram disse bøkene igjen. Nå har jeg så mye krim anbefalt her at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Luksusproblem! :)

Absolutt! Bra respons på diskusjonen din! Lykke til på ferden inn i krim-verden ;)

Jeg har ikke lest så altfor mye krim, og det er heller ikke den sjangeren jeg liker best, men jeg liker Millennium-triologien til Stieg Larsson som består av "Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes". Det er kanskje en klisjé å si det, ettersom resten av landet åpenbart også har lagt sin elsk på bøkene, men de er godt skrevet og jeg liker karakterene og handlingen i bøkene. Det er synd at han er død, for jeg kunne godt tenkt meg bok nummer fire, fem og seks.. Det er ennå mye vi ikke vet om både Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist.

enig med deg. er heller ikke så glad i krim, men stieg larssons ble slukt. og de kunne gjerne ha handlet eeeenda mer om lisbeth salander :)

også har jeg likt alle bøkene jeg har lest av john grisham.

Ja, ingen grunn til å ikke lese dem bare fordi mange andre har lest dem før meg. Så sær er ikke jeg en gang. Takk for tips.

Huff da..! Var da et sterkt utsagn.. Men hvorfor skal du eventuelt elske/begynne å like krim?? Har du et ønske om å begynne å like krim? Hvorfor?

Sterkt utsagn, kanskje det, men du ble i alle fall nysgjerrig på fortsettelsen... Har alltid trodd at det har vært noe feil med dem som leser krim, men innser at det kan ha vært min arroganse... Helt ærlig, så har jeg jo gitt krim et forsøk noen ganger tidligere, men synes det har vært kjedelig og platt. Man blir eldre, smaken endres evt. blir bredere? Tenkte derfor at det var på tide å gi sjangeren en sjanse igjen, kanskje jeg til og med liker det jeg leser.

Jeg liker heller ikke krim noe særlig, men det er 3 bøker jeg har likt veldig godt: Ondskapens hjerte og Hjerterdame av Chelsea Cain + Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen.

Hvis du vil ha god krim foreslår jeg Hendelser ved vann av Kerstin Ekman. Hun fikk Nordisk råds litteraturpris for den. Frøken Smillas fornemmelse for snø av Peter Høeg er også en jeg vil anbefale.

Ekman har jeg i hylla og husker at kona var begeistret. Kanskje prøve meg på den... Takk for tips!

prøv deg på Firmaets mann av John Grisham.

Dorothy L. Sayers, f.eks. Murder must Advertise eller Strong Poison.

Jeg er heller ikke noen fan av krim, men jeg likte godt Tokyo av Mo Hayder. Det er mange år siden jeg leste Minette Walters, men jeg husker at jeg likte hennes bøker.

Tokyo er glimrende! Men resten av bøkene hennes er ikke så mye å rope hurra for...

Jeg er sikkert enig med deg i det. Jeg har bare lest to av hennes bøker. Da jeg hadde lest Tokyo, ønsket jeg å lese absolutt alle bøkene hun hadde skrevet, men da jeg hadde lest en annen bok av henne, gadd jeg ikke mer.

Minette Walters - Acid Row og Olive tok en øks Henning Mankell - Danselærerens tilbakekomst Agatha Christie - Ti små negerbarn Karin Fossum - Elskede Poona (hun har mange gode) Stieg Larsson - Menn som hater kvinner

Mo Hayder.

Michael Connelly, The Poet
Gert Nygårdshaug, Honningkrukken
Reginald Hill, A clubbable woman
Minette Walters, Acid Row
Henning Mankell, Før frosten
Håkan Nesser, Carambole
Ian Rankin, Black and Blue

Som vanlig Hr. Fongen - mange gode tips. Takk!

Helt enig, Sjakalen tror jeg var den første krimboka jeg leste. Har lest den om igjen et par ganger. Like god hver gang :o)

Filmen er også veldig bra.

Frederick Forsyth har mye annet bra også (bare for å ha nevnt det)

Helt klart. Den har jeg faktisk lest. The day of the jackal er strålende, og remakes er jo sjelden en god ide (eks. The italian job) men The jackal fra sen 90-tallet er jo faktisk god.

Den hemmelige historien av Donna Tart. Ingen klassisk krim, mer en spenningsbok fra et noe spesielt studentmiljø i USA. Mange år siden jeg leste den, men det er en av de få spenningsbøker som har festet seg. For meg er krim ren underholdning som glemmes fort :) Henning Mankell, Minette Walters og Robert Wilson er andre gode, men mer tradisjonelle krimforfattere.

Unni Lindell er i en klasse for seg selv når det kommer til dårlig krim spør du meg..

Jeg leste en god del krim for mange år siden. Min favorittkrimforfatter var John Dickson Carr (psevd. for Carter Dickson, eller var det omvendt, eller er begge navnene psevdonymer????). Han skrev i alle fall romaner om den umulige forbrytelse (lukkede rom) og har noen helt spesielle og fargerike helter, bl.a. Gideon Fell. En av hans mest kjente romaner er "Sort messe".

Undersøkte dette litt nærmere og kom på at jeg hadde hørt Sort messe spilt av Radioteateret. Glimrende greier, tror jaggu jeg må lese boka...

Mange gode tips fra krimlesere i denne tråden, men så vidt jeg kan se har ingen nevnt Deon Meyer. Han synes jeg er bra, flere gode romaner fra Sør-Afrika, spesielt "Heart of the hunter".

Jeg elsker krim! Men så liker jeg å "flykte" litt fra min egen verden når jeg leser.... Jeg husker at den første boken jeg leste av Henning Mankell var Før frosten, og den klarte jeg ikke legge fra meg! Kanskje du kan gi den en sjangse? Ellers er det mange som skirver både god og dårlig krim... Vet ikke om Stieg Larssons triologi regnes som krim, men jeg syns nå den er bra...

Men om du har bestemt deg for at du ikke liker en sjanger er det kanskje ikke noe noen av oss som kommenterer her kan gjøre for å omvende deg?

Den kommentaren var nok satt litt på spissen. Har kjøpt inn tre av bøkene jeg har fått som tips fra dere, blant annet Johan Theorin - Nattefokk. Ellers står jo mange av disse "klassikerene" dere nevner i hylla, innkjøpt av fruen.

Litt morsomt å se alle som egentlig ikke liker krim, men likevel har lest en krimbok og likt det. Jeg kunne nok sagt noe liknende selv, det er ikke det, men det sier veldig mye om hvor mange fordommer som er heftet ved den gode gamle krimboken. Mange har tydeligvis et behov for å legge inn et forbehold. Vel, jeg har i mange år lett etter den gode krimboken, for jeg tror den finnes det ute, men jeg opplever til stadighet å blir skuffet dessverre. Kan godt være jeg forventer for mye av sjangeren, men at den er spennende er et minste krav vil jeg påstå, og hvis forfatteren skriver godt i tillegg er det selvfølgelig en kraftig bonus. Men det jeg ofte opplever er at det blir for langt, feks Larsson, Mankell, Guillou, Wilson pøser på med sider og mister fokuset, drar inn for mange sidehistorier og spenningskurven daler. Eller så har du Lindell som så veldig gjerne vil være poetisk i språket sitt, men som ikke innser at det forstyrrer og ikke passer inn. Pluss at det er dårlig. Og Staalesen, tja, han er i beste fall en dårlig Raymond Chandler kopi, men stort sett er han bare kjedelig. Jeg har selvfølgelig ikke lest alle såkalte gode krimforfattere der ute, det er så vanvittig mange av dem skal man tror Terje Stemland i Aftenposten, 6'erne ruller jo stadig vekk rundt påsketider. Men jeg vil påstå at krimsjangeren har blitt påført en skade, og med det mener jeg at noen vil den skal være mer enn den egentlig er. Noen kloke hoder har dyttet inn sosialrealistiske motiver, samfunnsproblematiske motiver, viktige motiver, ingen tvil om det, men hører det nødvendigvis hjemme i en kriminalfortelling? Tar de opp problemstillingen der fordi de ikke klarer å skrive en vanlig roman om det? Pakker de det inn i en krimbok for det er mer lønnsomt? Ikke vet jeg, og jeg er kanskje slem som ilegger en iherdig krimforfatter slike motiver, Gert Nygårdshaug vrir seg sikkert i forbannelse, men jeg bare lurer på hva som er gale med det gode gamle plottet? Jeg skjønner jo at det er behov for fornyelse i blant, det er grenser for mange ganger man kan skrive en variant av hvem-var-morderen, men de bør ikke glemme hovedpoenget likevel, som etter min mening er å holde spenningen oppe.