Bokelskere.no

For å parafrase meg selv fra et annet forum:

Seriøs litteratur er den "fine" litteraturen. Den man tør ha fremme i bokhyllene sine når noen kommer på besøk. Den er ganske populær, men ikke så populær at man ikke kan se stygt på den POPULÆRE litteraturen, for gudene forby at den SERIØSE litteraturen noensinne skulle bli POPULÆR.

Hvis jeg skulle være veldig fordømmende vil jeg si at krim er populært i Norge fordi det NESTEN er godkjent litteratur.

Klassikerne blir hele tiden fremstilt som "flotte", "dype" og "vanskelige", og jeg tror det skremmer folk. De tror de er forventet å lese klassikerne som noe annet enn underholdning og tidtrøyte. Da blir alt plutselig veldig skremmende...

Krim er tryggere. Noe kriminelt skjer, og en eller annen form for handling følger av dette. (Eller omvendt, en eller annen form for handling følges av noe kriminelt). Ingen alt for dype analyser er nødvendig for å få med seg hovedinnholdet.

Hvis vi ser bort fra faglitteraturen er bøker i Norge delt i tre. Litteratur, krim/annen underholdningslitteratur og serieunderholdningslitteratur.

Litteratur er den store, farlige boksen. Her er det meninger og formuleringer som må analyseres og diskuteres. Det er lett å trå feil.

Krim/annen underholdningslitteratur er tryggere. Det er lov å la seg underholde, og enkelte krimforfattere blir nesten sammenlignet med "virkelig litteratur". Men bare nesten, for så fort noen våger å komme med denne sammenligningen så kommer "litteraturforståsegpåerne" og forklarer hvorfor dette IKKE er litteratur allikevel.

Serieunderholdningslitteraturen må du ikke snakke om. Tilstår du at du liger Margit Sandemo blir du sett rart på, "har du ikke blitt voksen ennå?". Mitt gamle bibliotek hadde EN bok av Kjell Halbing; Der ørnene dør. Det var LITTERATUR, eller iallefall nær nok til at de turte å ha den i bokhyllen. Resten av serien om Morgan Kane kunne du bare glemme å se etter. En forfatter som skrev en bok i måneden hadde ingenting på et bibliotek å gjøre.

Personlig tror jeg mye av dette kunne vært forbedret om man bygget det om fra grunnen av:

1. Det viktigste er at du leser, det har både du og fantasien din godt av.

2. Hvis du finner en forfatter du liker så er det ingenting galt i å lese flere av dennes bøker.

3. Prøv ut flere forfattere, det kan være at du blir overrasket.

4. Din litterære smak vil forandre seg med tiden. Du blir mer moden med årene. Prøv ut flere forfattere.

5. Du kan lære noe av å lese. Prøv ut flere forfattere.

6. Det er en grunn til at klassikerne er klassiske. Prøv ut flere forfattere

7. Hvis du virkelig ikke liker en bok, legg den bort. Det gir deg mulighet til å ... prøve ut flere forfattere

8. Det viktigste er at du leser. Det holder fantasien i live. Ikke vær redd for å lese noe som andre påstår er dårlig litteratur. Men vær heller ikke redd for å lese noe som andre påstår er GOD litteratur. Begge deler kan være bra for deg.

Det er nå min teori.

Takk for flott innlegg! Det er i grunnen bare en ting jeg reagerer på: ikke bland snobberi inn i diskusjonen! ;-) Dette med litteratursmak er så forskjellig, men jeg innbilder meg at det finnes noen slags knagger det er mulig å diskutere kvalitet ut fra. Jada, noen er kanskje snobbete - men når folk snakker om bøker de liker og setter pris på, synes jeg man skal akseptere at det gjør de faktisk av ekte og oppriktig glede - og ikke ut fra hva som er riktig å mene og ikke riktig å mene! Å blande inn snobberi tror jeg fort kan avspore slike diskusjoner som dette.

Mht. hvilke bøker man velger å ha fremme i bokhyllene sine så gjør jeg meg også noen tanker. Jeg har fryktelig mange bøker stående fremme. Etter hvert har det oppstått plassmangel og mange av de bøkene jeg kjøpte mens jeg var i slutten av tenårene og i begynnelsen av 20-årene har for lengst havnet på loppemarked (og mang en gang har jeg angret, men men ...). Naturlig nok er det kiosklitteraturen som har gått føyken i slike ryddeprosesser. Ikke minst for å skaffe mer plass til alle de sist ervervede bøkene som fortsetter å komme til heimen i en heftig strøm ... Ikke en eneste gang har det falt meg inn at bøkene jeg kvittet meg med ikke var "fine" nok eller klassiske nok. Nei, det handler om hvilke bøker man tror man kommer til å gjenlese en eller flere ganger i livet (et argument som ikke holder helt, riktignok - men intensjonene er der i det minste). Og så handler det ikke minst om at man utvikler seg videre - ved å "lese flere forfattere"! ;-) Og da er det ikke til å komme forbi at man opp gjennom årene revurderer det man en gang likte svært godt - som kiosklitteraturen i ungdomsårene, selveste inngangsporten til lesegleden!

Det var i grunnen bare dette jeg ville si! ;-)

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at snobberi ikke har noe i en litteraturdiskusjon å gjøre.

Og kanskje er det sånn at det er universelle "knagger" som man kan henge bøkene på for å vise at de virkelig oppfyller kriteriene for "kvalitet".

Problemet er bare at det faktisk ER snobberi der ute. Jeg jobbet på bibliotek i nesten 10 år, snobberiet var nesten til å ta og føle på. Man tok inn de bøkene folk VILLE lese, men man hadde mer lyst til å ta inn de bøkene folk BURDE lese. (Og hei, ingen vet vel så godt som bibliotekarene hva folk bør lese, så her var det egentlig bare å stille seg opp og få utdelt de "riktige" bøkene.)

Det var stor sorg over at folk stadig vekk valgte "feil".

Det skal de imidlertid ha, de sorterte ut alle bøker i kategorien "krim og spenning" i 3 store bokhyller. At de satte denne så nær døren at de som ville ha slike bøker nesten ikke trengte gå inn på biblioteket, var sikkert en ren tilfeldighet.

Hmm... Vi er vel egentlig enige i at det viktigste er at folk leser, hvilket får meg til å lure på hvorfor jeg i det hele tatt sitter her og diskuterer.

Enten er det noe jeg har spist, eller så har det bare vært en lang dag;)

Du skriver veldig veldig godt!

Uff ... tror dessverre du har mye rett i det du skriver, og det gjør meg trist. Jeg fikk flash back til da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen og slukte ungdomsseriebøker som Hardy-guttene, Frøken Detektiv og den slags - det gikk jo fort en bok pr. dag og verken jeg eller noen jeg kjente hadde den gangen råd til å tenke på å kjøpe bøkene selv. Og da verserte det høylytte diskusjoner om at biblioteket ikke anså det som sin rolle å fore ungdommene med den slags lavmåls "litteratur". Så man kjøpte ikke inn slike bøker, rett og slett! Og hevet seg ganske enkelt over den gemene hops "lavmåls" litteratursmak ... Men uten denne inngangsporten til litteraturen hadde i alle fall jeg aldri blitt den lesehesten jeg har blitt. Og alle jeg kjenner som leste ungdomsseriebøkene - og senere litt mer "avansert" voksenlitteratur-serier som Halbings Diablito-serie, Zane Grays sikkert over 100 western-bøker, bare for å nevne noe - har det blitt "folk" av senere! ;-) Misforstå meg rett! Og skulle noen fremdeles like å lese disse seriene, så plager de da absolutt ingen! Det viktigste er selvfølgelig at folk leser! Vi får være glad for mangfoldet - at det er noe for en hver smak!

Jeg er fristet til å trekke tilbake en stjerne når du klassifiserer Zane Grey som "western". Glorifiserte dameromaner!! (Og jeg vet hva jeg snakker om for jeg har lest dem alle sammen!! ;D)

Takk for komplimentet for min skriftlige formuleringsevne, forresten. Setter stor pris på det. Kjenner jeg meg ekstra tøff en dag skal jeg forklare hvorfor.

Veldig mange har akkurat den opplevelsen fra biblioteket. De nye favorittseriene deres er ikke der fordi de ikke er "bra nok". Mye leseglede har blitt drept i oppstarten der, dessverre. Tenk om de isteden hadde tatt tak i leserne og geleidet dem videre. "Prøv ut flere forfattere". Med utgangspunkt i hva de allerede leste.

Det er forresten rart, mitt bibliotek hadde 1 hardyguttbok, 4 frøken detektiv og HELE fem-serien. Og alt annet av Enid Blyton.

Nå var det rett før jeg hoppet i stolen angående dine uttalelser om Zane Grey, altså! Ok, ok ... det var i alle fall dame-western. Joda, det var alltid en kjærlighetshistorie som endte sånn noen lunde greit til slutt. ;-) Skjønner jo at dette ble for banalt for gutta ... ;-)

Jeg har fremdeles en håndfull av fem-serien av Enid Blyton. Disse bøkene var det faktisk litt kvalitet over - sett med mine voksenøyne i dag. Og Astrid Lindgrens Mesterdetektiven Blomquist. Jeg har fremdeles tre bøker intakt! Innerst inne innbilder jeg meg at jeg kommer til å lese dem på nytt en dag ...

Så lett slipper du ikke unna:)

Zane Grey, dameromaner, hvor det eneste de har til felles med westernbøker er at mennene har hatt, og viktigste transportmiddel er hest. (Selv om en og annen bil også forekommer).

Hvis du vil se på westernbøker så sjekk ut Louis L'Amour. Mer enn nok "happy ends" til å tilfredsstille sarte damelesere, men også nok "action" til å tilfredsstille gutta.

Eller du kan forsøke Lewis B Patten, en storprodusent av westernbøker. Jeg plasserer ham enda et hakk bortenfor L'Amour når det gjelder "westerngehalt" i forhold til "dameinnehold"

Så det, så :D

Jo, det viktigste er helt klart at den unge leseren finner vei inn i litteraturen og begynner å lese bøker. Det gir kjempeviktig lesetrening, og gir god støtte til skole og senere studier, for lesetrening er veldig viktig for å klare seg på skolen.

Jeg startet selv med å lese Frk. Detektiv i sin tid, sammen med diverse andre bøker. Og jeg leser ennå bøker; )Og det ble folk av meg...

Eg tenkte først at seriøs litteratur kunne definerast som litteratur som ikkje er populærlitteratur. Seriøs litteratur vil då altså vere bøker som ikkje er meint for alle, men berre for ein liten "elite". Men dette vert vel kanskje litt snevert.

Uansett så er eg einig med deg i at ein ikkje bør vere så oppteken av å lese det andre meinar er "stor" eller "viktig" litteratur. Skjønnlitterær lesing bør først og fremst vere noko ein gjer fordi ein likar det. Ikkje som ein måte for å snobbe opp sjølvbilete.

Bra sagt. (Det er en GRUNN til at min boksamling her inne fremstår litt useriøs i øyeblikket;)