Bokelskere.no

Utskudd er historien om Lewis, som i svært ung alder mister moren sin, som han elsker høyest i verden. Det hele skjer på svært dramatisk vis, og får store konsekvenser for Lewis. Faren klarer ikke å ta seg ordentlig av ham, og finner veldig raskt en ny kone. Hun ønsker gjerne å forbarme seg over Lewis, men får det ikke til. Lewis vokser opp til å bli et ordentlig problembarn, som er til bry for både omgivelsene rundt ham og seg selv. Han roter seg stadig inn i trøbbel, men får hverken forståelse eller støtte fra noen. Det er kun én person som ser ut til å bry seg om ham og forstå ham; nabojenta Kit, som også er datteren til farens sjef. Hun ønsker å hjelpe ham, men det hele virker forgjeves. Gjennom hele boka spør man seg: er det fremdeles håp for Lewis?

Dette er en mørk, sår og samtidig vakker bok. Lewis har store psykiske problemer, og det er vondt å lese hvor vondt han har det og hvor forsømt han er. Det eneste han ønsker er å bli sett, elsket og forstått, men det er det ingen som vil. De ser på ham som en slags ond byll som gjør slemme ting med vilje. Lewis vokser opp til å bli svært voldelig, og begynner å drikke i meget ung alder. Boka viser hvordan traumatiske opplevelser i barndommen kan ha store konsekvenser for den man utvikler seg til å bli.

Jeg synes Sadie Jones har et godt språk, som gjør at boka leses ut i en fei. Det er spennende og engasjerende, og ikke minst lett å lese. Hun har valgt å la oss få innsyn i alles tanker og følelser, noe som gjør at vi ser hvordan de ulike personene handler som de gjør: for eksempel hvorfor Lewis' stemor ikke tar seg av ham slik hun ønsker. Jeg likte boka veldig godt, og synes utviklingen av Lewis var spennende. Men jeg kan ikke gi høyeste terningkast da jeg synes det ble litt overdrevet etter hvert. Det skjer så mange grusomme ting, igjen og igjen, det tar liksom aldri slutt. Vi ser aldri lyset i tunnellen, alt er bare vondt, og til et punkt blir det litt for mye. Slutten synes jeg var så som så, uten at jeg skal si noe mer om det. Men in the end var dette en bok som underholdt meg, og jeg oppfordrer gjerne flere til å lese den! Forfatteren har tidligere skrevet filmmanus, så man skal ikke se bort i fra at denne historien blir filmatisert... etter hvert!

Jeg leste først boka etter å ha forelsket meg i den ved første blikk bak på den. Bare historien, selve grunnlaget for boka fikk mieg til å tenke meg om og si: Wow, dette er vireklig må virkelig være en god bok. Og jeg kan med sikkerhet si at den ikke skuffet. Tristheten, gleden, sorgen i boka alt var så godt vevd sammen i en stor, vakker sammenheng. Jeg lyver om jeg sier at jeg ikke øyeblikkelig forelsket meg i Lewis og Kit. Det var ikke til å hindre.

Sorgen og tristheten, hvordan han bit for bit forsvant for seg selv og omverdenen er bare nydelig. Det trakk meg lenger og lenger inn i Lewis, inn til dypet av hjertet som bare lengtet så sårt etter en som elsket han og ga han kjærlighet. Det er vondt, men samtidig vakkert å se hvordan tapet av moren blinder og skader han på en sånn voldsom måte. Jeg fant meg selv sitte time etter time, for å lese videre i den. Derfor er jeg veldig enig i det du sier Lotte. En flott bok.

Det ble til tider litt for mye for lewis, for mye vondt som skjedde med han. Som om han var dømt til evig slit og sorg.

Men jeg følte at forfatteren hadde forberedt seg på det også, for skildringene om Kit og fordypningen i hennes liv førte leseren vekk fra Lewis og viste hennes liv og sorger. Boka handler og om status og familie, får en fornemmelse av en veldig stiv og "rik" landsby, der alt skal være perfekt. Der grusomme ting som skjer innenfor husets fire vegger, eller utenfor for den saks skyld, som ikke er "akseptabelt", rett og slett bare overses. Slik som Lewis. Jeg leste eller fikk aldri følelsen, med unntak Kit, at noen vireklig så, eller ville hjelpe han, trøste han. Finne ut hva det var som gjorde han til den han var.

Slutten på boka var for meg nesten litt skuffende, eller. Føler jeg hadde forventet mer av Lewis og kit. Men den ga meg og en ettertanke som jeg av og til får for noen bøker. At jeg av og til likso ikke virkelig SER boka før den er ferdig. Jeg blir sittende og tenke, den blir liksom værende i hjernen en stund etter at den er ferdiglest. En utroilig god bok som anbefales.

Jeg har akkurat hørt den ferdig som lydbok, og er helt enig med deg. Det ble litt i meste laget, og slutten var som du sier: så som så. Jeg likte den godt, selv om det ble vel svart/hvitt til tider.

Jeg er litt over midt i boken nå og likte veldig godt hvordan forfatteren bygger opp stemningen og skildringen av de ulike menneskene. Men så måtte jeg ta en liten pause for det ble litt for mange slag for Lewis. Er helt enig med at det blir for tungt og trist og grusomt uten noen som helst lyspunkt. Etter å ha lest innlegget ditt så er jeg litt usikker på om jeg greier å ta boken opp igjen - når jeg vet at det fortsetter på samme grusomme måte for Lewis. Kanskje en regntung dag hvor humøret stemmer? Kanskje...

Joda, les den ferdig! Det er den verdt altså :)

Da ble jeg ferdig med boken. Å bruke en periode på et halvt år på en bok er noe jeg meget sjelden gjør..... Synes at boka var verdt å lese og Jones skriver veldig bra, men historien i seg selv er så trist og det går så dårlig at jeg ikke hadde mage for denne i mer enn små porsjoner.