Bokelskere.no

Dette er et idedrama på vers ('versedrama') fra 1866.

Ibsen kaller det (undertittel) 'et dramatisk dikt'.

Kommentarer, analyser etc. ønskes.

Hvilket stykke "Brand" er. Jeg har kommet litt uti 3 handling og fram til nå begynner jeg å bli litt kjent med Brand. Første gang jeg møtte han er han på vei over breen til hjemtraktene sine, og der treffer han Einar og Agnes.
Nede i bygda er det hungersnød og nå gjør Brand som er prest en sympatisk og god gjerning. En kvinne kommer til kirkevollen og ber om hjelp til familien som lider på den andre siden av fjorden. Brand sier seg
villig til å dra ut i stormfullt hav og får med seg Agnes som eneste frivillig. Etterpå vil folket at han skal ta den ledige prestestillingen i bygda.
Brands mor kommer og det er ikke noe godt forhold mellom de to, når faren var død så han moren ta penger som lå under hodeputen hans da han lå på likstrå.
"Hun ga seg til å gramse, rode;
først flyttet hun den dødes hode,
så trakk hun frem en bunt, så flere,-
hun tellet, hvisket: mere, mere"!
Agnes velger å følge Brand i stedet for Einar.
De bosetter seg på et sted der solen nesten aldri kommer.
"Vårt hus er ingen trivsel ved;
det ligger midt i ur og skred". De har fått en sønn som er blitt syk og Brand får bud om at moren ligger for døden og vil at sønnen, presten skal komme for å gi syndsforlatelse. Men Brand vil ikke for moren har ikke angret sin synder.

Det er det jeg har fått ut av handlingen til nå.
Her mange flotte dialoger og enetaler i stykket.

Jeg har kommet omtrent like langt, og har samme inntrykk av personer og handling som du. Skal lese videre snart, og da "vet" jeg at det blir enda mer tragisk og dramatisk. Både Brand og Agnes er iallefall svært offervillige i scenen med båtturen i uværet. Og siden ett av Brands mottoer er "intet eller alt", er nok offerviljen en logisk konsekvens av det.

"Brand" inneholder en rekke uttalelser/aforismer som er gått inn i det norske språk, og som vi ofte bruker uten å være klar over hvor de stammer fra.
Kanskje vi kan skrive noen av dem ned her etterhvert som vi leser videre ... (??)

Ferdig med tredje handling og fant noen fine uttrykk.
Brand i samtale med Fogden.
Brand:
"Nu eller siden;
det kommer for meg ut på ett".

Senere ut i stykket, Fogden til Brand :
"Mitt første blir mitt siste ord;
best var det om herfra De fór".

Brand: " Meg selv jeg taper hvis jeg viger".
Fogden: "Brand, håpløs er en ensom kriger".

Ja et fantastisk stykke.
Jeg er ferdig med fjerde handling og har avsluttet den med følgende kjente flotte sitat uttalt av Brand:

Sjel, vær trofast til det siste!
Seirens seir er alt å miste.
Tapets alt din vinning skapte; -
evig eies kun det tapte!

Dette er siste replikk i fjerde handling.
Det er så langt jeg er kommet nå (fredag 11. mars kl. 17.45), så da har jeg bare Femte (og siste) handling igjen å lese og det vil jeg gjøre med det aller første.

Skal gjennomgå "Brand" litt mer nøyaktig etterpå, lese litt sekundærlitteratur og så komme tilbake med noen inntrykk og tanker om dette idedramaet.

Foreløpig inntrykk:

Brand er en ekte idealist / ildsjel / utopist som ikke viker tilbake eller endrer mening / adferd selv om han ødelegger for andre, inklusive sine aller nærmeste og til og med for seg selv. Ser det ut som, så langt ...

Tittelpersonen synes å være et umenneskelig menneske, som bare tenker svart/hvitt og ikke ser grånyansene (som det er flest av) i tilværelsen.

Grenser ikke Brands innstilling til ekstremisme / fanatisme / fundamentalisme, mon tro ???

Jeg er ferdig med stykket og sitter igjen med mye undring rundt personen Brand. Jeg har gjort meg noen tanker.

For meg virker det som Brand misliker folket og staten.
Når Ibsen fikk ideen til dette stykket så var han i Italia. Et opphold som varte i 4 år. På denne tiden hadde ikke Ibsen høye tanker om sitt fedreland. Ibsen mente at han ikke fikk den anerkjennelsen han fortjente. Ibsen var i konflikt med teateret, med Bjørnstjerne Bjørnsen, mediene og følte seg vel litt forrådt av fedrelandet.
I Brand syntes jeg å merke en litt negativ innstilling til folket og samfunnet. Enig med Kjell om at Brand er både ekstrem og fanatisk.

Hva mener dere ligger til grunn for at Ibsen lagde Brand? Hva vil Ibsen formidle med dette stykket?

Har også lest ut "Brand" og jeg syns det er et utrolig rikt og tankevekkende versedrama.

For meg er femte handling den mest sentrale. Her kommer både Brands idéer og synspunkter klarest til uttrykk. Det samme gjelder meninger og adferd til "folk flest", representert bl.a. ved embetsmennene (Fogden, Doktoren, Prosten, Klokkeren og Skolemesteren).

Da folkemengden (menigheten) blir lokket med materielle goder (løgnen om store fiskeforekomster i fjorden) svikter de Brand og vender tilbake til dalen og "main-stream"-livet sitt. Materialismen (mammon) har vunnet over tro og ånd (overbevisning, samvittighet).

Noen replikker langt ut i femte handling resymerer også noe av det som har skjedd tidligere:

PROSTEN: Hans gamle mor forgjeves ventet!
Han nektet henne sakramentet!
FOGDEN: Han fast tok livet av sitt barn!
KLOKKEREN: Av konen med!
KVINNEN: Tvi,tvi, det skarn!
PROSTEN: Slett sønn, slett far, slett ektemann; -
mon verre kristen gives kan!
MANGE STEMMER: Vår gamle kirke rev han ned!
ANDRE: I baklås han den nye vred!

Disse replikkene viser også Ibsens grep om verseformen og hans evne til å skrive rytmisk og finne gode rim samtidig som innholdet kommer klart fram og dramaet får en dynamisk og spennende utvikling.

Er ikke sikker på hva Ibsen ville fortelle med dette skuespillet, og om han står på Brands side eller ikke i konfliktene. Tror ikke Ibsen hadde sånne ekstreme meninger og led av slikt retthaveri som Brand gjør. Det vil vi nok finne ut når vi leser videre i Ibsen Samlede.
Allerede i neste drama er tittelpersonen (Peer Gynt) den rake motsetning til Brand.

Mye å se fram til.

PS. Jeg har et innlegg om "Brand" på bloggen Huvenes, der jeg har forsøkt å utdype litt om mine inntrykk etter lesingen av "Brand".

Jeg har funnet ei bok som heter "Fra sagatid til samtid" og i den står det noe om Ibsen's Brand som jeg synest er veldig interessant. Nå faller flere brikker på plass for meg, i forhold til å forstå Brand.

Jeg siterer : " ..hos leserne ble Brand oppfattet på forskjellig måte, - han ble livlig diskutert. Men nettopp dette viser at han iallefall er i "slekt med" et ideal i tiden, den stridbare indvidualist som ser det som sin eneste oppgave å være seg selv, å følge sitt kall, å være det han er ment å være uten å vike for press fra noen kant. Hos den danske filosof Søren Kierkegaard finner vi denne livsholdning. For ham er "hin enkelte" det eneste som teller, og det enkelte individ skal leve sitt liv ut fra sitt forhold til Gud og evigheten, alle andre forhold er underordnet. Mennesket må på eget ansvar velge sin vei og uten pruting betale hva det koster av isolasjon og lidelse å følge den".

Stakkars Brand, han hadde ikke en sjanse, han tok et valg og sto løpet ut.

Takk for ditt bidrag! Det var stas å få en ny gjesteblogger.

Kjempeflott Kjell, det er vel ikke så mye mer å si om stykket. Da blir det som å "hoppe etter Wirkola", :)

Brand's kristendomssyn : Ibsen fremstiller Brand som en svovelpredikant eller vekkelsespredikanter, og jeg vil tro at det hadde Ibsen god kjennskap til og erfaring med. Disse "mørkemennene" med steile og bestemte meninger, de var menn med sterke personligheter og jeg føler at Ibsen lar en slik "person" ta bolig i Brand. Det resulterer i at han fører ulykke over sine nærmeste og over seg selv.
Prosten sier til Brand:

"Men av må alle kanter slipes,
og av må alle kviste knipes;
glatt må de være, lik de andre,
og aldri noen snarvei vandre,
skal verket varig vorde gjort".

Brand: Meg selv taper hvis jeg viger.
Fogden: Brand, håpløs er en ensom kriger.

En fantastisk person har Ibsen skapt i Brand, og han bor i oss mennesker den dag i dag mer eller mindre.

Takk for anerkjennelsen!

Det du siterer (prostens replikk) er nok en sentral uttalelse i "Brand", og akkurat her er nok forfatteren mest enig med Brand.
Ibsen kan vel ikke kalles noe A4-menneske --- tror jeg.

Det må da være måte på fanatisme og stivsinn, tror jeg Ibsen ville si med "Brand".

Tror vi bør ha Brand i mente, når vi senere leser "En folkefiende", spesielt fogdens replikk, "Brand, håpløs er en ensom kriger".

Et fantastisk flott innlegg og oppsummering av Brand som du har lagt inn på Huvenes-bloggen.
Jeg føler meg ikke ferdig med Brand selv etter at stykket er lest. Stykket presenterer så mange tanker og meninger, samtidig som det gir rom for å tolke det i mange retninger.

Den som bare kunne ha satt seg ned med Ibsen selv og diskutert dette med han :-)

Takk for rosende ord!

Skal lese litt mer OM "Brand" før jeg leser "Peer Gynt" og kanskje mens jeg leser dette 'nasjonal-dramaet'. Får vel lese litt OM "Peer gynt" også etterhvert.

Fint at disse to dramatiske diktene kom så tett på hverandre. Tror man lærer mye om begge tittelpersonene ved å lese dramaene nesten "samtidig".
Og kanskje lærer man mer om Ibsen også.

Har en følelse av at Ibsen gjør litt narr av nordmenn og det norske i "Brand" og spesielt i "Peer Gynt". Hva tror andre om det?

Ibsen liker å skrive om livets problematikk. Han beskriver folks dilemmaer med seg selv og med andre. I sin dikting setter han ofte ting helt på spissen, men Ibsen er jo en dramatiker.

Brand og Peer Gynt er to stykker som ble til mens Ibsen bodde i Italia. Det er sakt at Ibsen sitt 4-årige opphold i Italia ble den mest intense skapende perioden i hans liv.

Ibsen uttalte i et selskap at han ikke ønsket at hans sønn skulle vokse opp som nordmann. Nå tror jeg personlig at det var mer provoserende ment enn bokstavlig, men at Ibsen bar litt nag til Norge på denne tiden tror jeg stemmer. Det syntes jeg Brand er et eksempel på og biografiene om Ibsen støtter opp om det.

Av det jeg har forstått så følte Ibsen ikke at Norge ga han den anerkjennelsen han fortjente.
Det har også vært skrive litt om at Ibsen støttet Danmark i sin kamp mot Tyskland for å få herredømme over territoriene Schleswig-Holstein. Norge ga ikke sin støtte og hjelp til Danmark og det var noe Ibsen mislikte. Hvor mye denne episoden har preget Ibsen sin dikting av Brand er omdiskutert.

Så bra at du skriver om Henrik Ibsens liv og hans meninger om diverse temaer både i og utenom forfatterskapet!

Jeg er klar over at det er mye interessant å finne i biografiene(e) om dramatikerens liv og verker, men desverre har jeg ikke fått lest så mye av denne sekundærlitteraturen.

Enda en god grunn til å lese Ibsen sammen!
Vi har alle mye å lære av hverandre.

Regner med å starte lesingen av "Brand" om ca. 1 uke. Leser Gyldendals pocket-utgave (Gyldendals Lanterne-bøker) fra 1968.

Har også tenkt å lese

Erik Bjerck Hagen (red.):
IBSENS BRAND. Resepsjon - tolkning - kontekst
(Vidarforlaget, 2010)

Jeg vil nok bruke noe lenger tid på dette stykket enn på de foregående, men jeg (vi) ligger noen uker foran skjema, såå ...