Denne boken ønsket jeg meg til jul, og fikk den :) Jeg hadde lest baksideteksten - den fenget, og bokomslaget virket som en magnet på meg, vet ikke hvor mange ganger jeg har betraktet dette ansiktet, fullstendig betatt.
Eva er en meget spesiell ung kvinne, det er det ingen tvil om. Fra sitt vindu betrakter hun livet på perrongen utenfor stasjonsbygningen. Stasjonsmesteren er streng, en stund skjønner jeg ikke om han stenger henne inne fordi han beskytter henne, eller om det er av forfengelighet. Etter hvert går det opp for meg at han faktisk elsker datteren sin. Noe jeg derimot IKKE lurer på, er om Eva er intelligent. Det er interessant å lese om hennes betraktninger, spennende å følge henne når hun begynner på skolen, særlig møtene med mobben, og hvordan hun fikser tilværelsen sin. Evas seksuelle oppvåkning og forholdet hennes til Arvid synes jeg var fint å lese om, selv om jeg tydelig leser at Evas tanker er gjennom en mannlig forfatter. Samtidig er det på et vis ærlig, og Eva er en ærlig person, for de som lytter, selv om hun har mange hemmeligheter. Jeg likte boken utrolig godt. Evas annerledeshet fascinerte meg, like mye som det fascinerte statistene i boken. Jeg fikk lyst til å legge armene om henne og holde henne inntil meg, beskytte henne mot alt vondt. For Eva gjennomgår mye leit, fordi hun ikke ser ut som alle andre. Romanen sier mye om oss mennesker, hvor nådeløse vi kan være. Slutten virket sterk på meg - den fikk meg til å ønske at det skal komme en oppfølger. Jeg vil så gjerne lese mer om Eva. All ære til Erik Fosnes Hansen og hans "Løvekvinnen".
Sist sett
