Bokelskere.no

Jeg har lest hele og er ganske glad i den. Forsøkte meg flere ganger før jeg "knakk" den -- for meg var cluet høytlesning for å få rytmen i det, så jeg satt på et svaberg ved hytta mi og leste for meg selv, har brukt samme taktikk for å fatte hva folk så i Woolf. (Som jeg virkelig ikke så før jeg fant den rytmen.) Men er mest glad i den mest kjente og (mener jeg) beste delen, Molly Bloom's Soliloquy (siste kapittel).

Du leste den kanskje på engelsk da, eller funket det på norsk også? På norsk fikk jeg svært lite utav den og ga raskt opp. Så tenkte jeg at det gikk bedre om jeg leste A portrait... først, men heller ikke den falt helt i smak. Men det er vel lov å innse at Joyce ikke er helt min tekopp, har jeg begynt å tenke.

I lesegruppa vår (tre damer) leste vi den høyt på norsk. Jeg hadde bare lest noveller av Joyce tidligere, likte de svært godt. Men Ulysses hadde jeg aldri greid alene! Det var en felles oplevelse, vi holdt på å gi opp underveis, men så kom det nen avsnitt som var bare helt utrolige som ga oss sterkt mot til å forsette. men hvordan folk greier den alene....

Det går helt greit alene uten annet selskap enn pils og en whisky i ny og ne. Lesningen fikk på et vis en ekstra dimensjon i dette gode selskap da jeg lettere lot meg dra med i strømmen av ord uten å tenke for mye, men opplevde desto mer.. (Var det noe fornuft i dette da?)

Absolutt mye fornuft i det, ja! Det kan virke som om romanen er skrevet etter betydelig inntak av samme fludium du hadde som leseselskap! Spesielt alle listene og oppramsingene, det er noe av det morsomste jeg har lest! Den blandingen av tøys og "virkelighet" som man finner der!