Bokelskere.no

SPOILER

Det er tydelig at dvergen blir utnyttet av fyrsten, spesielt under festen for fredstraktaten. Likevel tar jeg meg i å undres over i hvor stor grad ting er uttalt dem imellom, hva som er underforstått (er ikke fyrsten seg helt bevisst sin egen ondskap?)og hva som er misforstått. Dvergen har jo sin helt særegne måte å oppleve verden på, og han sier jo selv jeg gjetter meg til ønskene hans allerede før de er uttalt, kanskje lenge før han selv har ant dem, og utfører på den måten som en del av ham endog hans mest lavmælte befalinger. Det er utmerket å ha en slik liten bravo som utfører en del ting for en.
Jeg oppfatter at det i boka også ligger en kritikk mot andre medspillere, som for eksempel kunstneren/vitenskapsmannen Bernardo (Leonardo da Vinci?) som tegnet
...de grufulleste krigsmaskiner, beregnet på å spre død og redsel blant fienden...
Portrettet Bernardo maler av fyrstinnen får meg til å tenke på Mona Lisa når Dvergen beskriver det:
...det hemmelighetsfulle, gåtefulle smilet som hvilte om leppene hennes.
Og som en skjebnens ironi har den onde dvergen bidratt til å skape helgenglorien rundt sin fyrstinne!
Dette er ei bok som gir en mye "å tygge på" etter at den er ferdiglest.

Spoiler!

Må si meg enig med det du sier her. Det er vanskelig å vite om dvergen tolker fyrsten rett eller ikke. Samtidig synes jeg det virker som om dvergen er et bilde på fyrsten selv, altså den ondsinnede (ja, smålige!) siden hans. Fyrsten straffer dvergen når han går over streken tidlig i historien, men det virker som om denne straffen bare er for syns skyld. Straks gjestene har reist, frigis dvergen igjen. Når dvergen så får sin endelige straff, står det for meg at fyrsten er så preget av anger og skamfullhet over de handlinger han selv har satt i gang, at bare den strengeste straff er god nok for hans nattside…

Så artig at du leste Mona Lisa og da Vinci inn i teksten – det samme gjorde jeg. Samtidig som dvergen hater fyrstinnen, nærer han også andre følelser for henne:

Ville jeg i det hele tatt kunne elske noen? Jeg vet ikke. Det ville vel i tilfellet vært fyrstinnen. Men henne hater jeg jo isteden. Og likevel føler jeg at hun er den eneste jeg kanskje ville ha kunnet elske. Hvorledes det kan forholde seg slik, forstår jeg absolutt ikke, det er meg aldeles ubegripelig. Kjærligheten er virkelig noe man ikke vet noe om.

Det ser ut til at dvergen i all sin ondsinnethet og nedrighet har en slags utvikling gjennom stykket. Først er det fyrsten han ser opp til, senere andre krigere. Til slutt ser han mer eller mindre ned på fyrsten, mens han på sett og vis innrømmer sine følelser for den tidligere så forhatte fyrstinnen. Kanskje dette hatet har sitt utsprang i hennes seksuelle frivolhet og hans egen evnukktilværelse i dvergleiligheten? Noen romantiske følelser er det jo aldri snakk om at han kan leve ut, dverg som han er…