Bokelskere.no

Når jeg kikker på "anmeldelser" i diskusjonstråden opplever jeg ofte ordet "kjedelig" om bøker. Dette er for så vidt greit nok, (så lenge folk kan skrive HVORFOR de mener boka er kjedelig!), men når det dreier seg om bøker som ikke er krim/spenning så lurer jeg på: hva forventer vi oss egentlig av en bok? Kan det være at boka slett ikke er kjedelig, men at leseren ikke er "den rette"

Er vi oss selv bevisst på hvilken sjanger vi foretrekker, - og derfor blir litt urettferdige i f t hvordan vi omtaler bøker?

Jeg leser mye, jeg leser ulike sjangere. Veldig sjelden finner jeg en bok kjedelig, men ofte finner jeg bøker som ikke fenger meg. Noen ganger skyldes det at jeg er i et annet modus der og da, noen ganger er det sjangeren jeg ikke føler meg fortrolig med.

Noen tanker rundt det?

For meg er kjedelig det motsatte av fengende og har ikke noe med om det er en krimbok eller ikke. Kjedelig for meg blir da en bok som ikke gir meg noe. det kan være at den har for lite handling i forhold til hva sjanger/baksidetekst skulle tilsi, at det er mye oppramsende og intetsigende sidefyll osv....

Jeg forventer at en bok fenger meg. Gjør den ikke det, kan det være at jeg kategoriserer den som kjedelig. Boka kan fenge andre. Som du sier da er vel boka ikke den rette for meg. Noen bøker har en kjemi med, andre ikke. Enkelt og greit

Jeg har vært borti noen bøker jeg har karakterisert som kjedlige. Det første jeg forventer av en bok er at den skal underholde meg. (Nå tenker jeg selvsagt ikke på dokumentariske bøker, men romaner og sånt). Men det alene er ikke nok til at en bok er god. Mitt beste eksempel der er Twilight. Historiene fenger, ingen tvil om det, men jeg måtte avbryte serien etter to bøker, for meg var det to bøker med mer irritasjon enn morro.

Årsaken kom av språket. De var skrevet på et så elendig språk, og jeg følte jeg satt og leste dagboka til en fjortis. For å si det litt banalt.

For at en bok skal være bra hos meg, og ikke kjedlig må den underholde, ha et godt språk, personene og handlingen må være god og handlingen må være sammenhengende. Jeg har vært borti noen bøker hvor handlingen foregår på så mange steder på en gang at det bare blir kaotisk, og da sliter jeg med å henge med i historien.

Det er ikke ofte jeg syntes en bok er kjedelig.
Jeg prøver å være litt bevist på hvilken bok jeg velger å lese og er dermed også litt forberedt på boka.
Allikevel så skjer det at en bok ikke faller helt i smak og da prøver jeg så godt jeg kan og beskrive hvorfor i diskusjoner og omtaler.
Mine kriterier til en bok er at den må ha:
godt språk
gode personbeskrivelser
troverdig historie
gode sitater
noe til ettertanke
noe man kan dra lærdom av

Selvfølgelig har ikke en bok alle disse kriteriene, men kan være en fantastisk bok allikevel. I diskusjoner og omtaler så prøver jeg å forklare hvorfor jeg ikke ga boka toppkarakter. Jeg syntes det er viktig i en omtale å trekke frem det som er positivt med boka selv om den hos meg ikke gikk hjem. Nettopp med tanke på at andre har andre kriterier til en bok enn meg.

Det er ikke lett å anmelde en bok, men jeg har blitt mye flinkere etter å ha gjort det noen ganger her inne. Her inne finnes det enkelte som er helt rå på å anmelde bøker og jeg leser disse og lærer :)

Kjempegod beskrivelse på hva en forventer av bøker. Selvfølgelig har en ren krimbok spenningen som krav i tillegg, men annen litteratur er ut i fra mine kriterier sjelden kjedelige.

Dette var et knall godt svar som satte ord på mye av det jeg også setter pris på i en bok. Jeg har jo svart tidligere på denne diskusjonen, men da mest på hvorfor noe blir kategorisert som kjedelig. Så, jeg sier bare at dette er jeg 100% enig i av den enkle grunn at dette er også mine kriterier på gode bøker.

Jeg forventer at boka skal "fange" meg, hvertfall fra andre kapittel. Noen bøker får tak i meg, fra første side, og da ....blir jeg sittende til boka er ferdig. Andre ganger må jeg legge vekk ei bok, skjønner meg ikke på den, men så plutselig....kan jeg begynne på nytt etter et par uker eller så....da fenger den, heldigvis.

Hvis jeg skriver at en bok er kjedelig, så er ved det egentlig synonymt med at boka ikke klarer å fenge meg. Jeg leste "Anna Karenina", og det er jo ei bok som mange lovpriser, men den boka synes jeg rett og slett var "kjedelig". Den klarte ikke å fenge meg, og jeg synes at det ble altfor mange og lange beskrivelser at det russiske samfunnet. Det eneste som klarte å fenge meg litt i den historien, var kjærlighetsforholdet mellom Anna og ??? (husker ikke akkurat nå hva han het). Jeg leser også forskjellige sjangre, og etter at jeg har lest en god krim, så leser jeg ofte en bok som IKKE er krim. I tillegg er jeg ikke flink til å begrunne hvorfor jeg ikke liker en bok, det blir veldig ofte på det nivået jeg viser her i forhold til "Anna Karenina". Og det har jeg funnet ut ofte ikke holder her inne. Men man lærer mye av å lese hva andre skriver her inne, og jeg tenker at jeg har rett til å uttale meg på det nivået jeg er. Bokelskere er vel det mest interessante fora jeg noen gang har funnet her på nettet, og jeg er inne her nesten ukentelig.

Jeg elsker Krig og fred av Tolstoj, men Anna Karenina ble for, ja, kjedelig. Og jeg synes at elskeren hennes var en dust. Det er litt rart, egentlig. Det er mange av Tolstoj sine folk som bruker mye tid på å velge vei og retning i livet, og jeg er med dem hele tiden, for Tolstoj er en mester i å vise oss hvordan valgene våre er, nesten livet i seg selv.

Ja, det er lettere å forholde seg til grunner til at en bok er kjedelig enn bare å høre at den er kjedelig. Ellers støtter jeg Jorunn over her i at alle burde ha full rett til å uttale seg uansett "nivå" som du kaller det: )))

Uff den boka er kjedelig, sier folk av og til. Da spør jeg dem hva slags bøker de liker best. Flere ganger har jeg da funnet ut at de liker bøker der det skjer mye på det ytre plan, dvs et handlingsmettet plot som fenger dem. Det syns jeg er ok noen ganger selv. Men andre ganger liker jeg bøker som har mye indre handling, dvs at mye av handlingen foregår i tankene til personene, og dermed er det relativt lite som skjer på det ytre plan.. Noe som preger skrivingen til forfattere som Virginia Woolf for eksempel. Mange syns dette er ille kjedelig, har jeg skjønt...

Ellers er jeg enig i mye av det som sies i de forrige innleggene her. Det er ille avhengig av leserens preferanser. Så ofte når folk sier at bøker er kjedelige opplever jeg at de liker bøker hvor det skjer masse, og ofte er jo det bøker som enten er krim/thriller eller grenser opp mot disse sjangrene... Andre, som meg, liker bøker hvor det er mye tankeskildringer.. Ofte også masse herlige språklige formuleringer... Men for å ha det sagt; jeg har flere ganger opplevd å lese bøker som har masse av alt dette, og da storkoser jeg meg virkelig; ))) Noe av det beste jeg noen sinne har lest i så måte er Pianostemmeren av Daniel Mason.

Jeg har lest anbefalte bøker , som er beskrevet som spennende men som jeg selv ikke får noen kjemi/tone med. Boken er ikke for meg kjedelig men den traff meg ikke. Da har jeg ofte lurt på: hva var det jeg ikke forsto nå? Har jeg gått glipp av det som var tråden i boka? Også kan jeg sitte og bla tilbake og grunne litt over boken. Konkluderer med at boken fenget mange men jeg var av de som ikke fikk noe ut av den. Jeg lurer litt på de som bestemmer hva som skal utgis, synes de bøker er kjedelige tro.? Og kanskje en bok er kjedelig når du er 20 år men kjempe spennenede når du er 40 år.

Kan det være at boka slett ikke er kjedelig, men at leseren ikke er "den rette"

Veldig enig i denne uttalen. Jeg er en typisk krim/spenningsbok-person, og det har jeg bitt meg merke i. Så jeg prøver å være forsiktig i å si at "denne boka var kjedelig." Jeg skriver heller at denne bok passet ikke for meg, den var ikke min type bok. Eller så hender det at jeg føler at jeg ikke leste boka på riktig tidspunkt, og at jeg da heller skriver at jeg skal gi den en sjanse senere. Men så klart, man kommer ikke utenom at det er bøker som rett og slett er dønn kjedelige også da, eller at språket er dårlig...eller at noe skurrer på en eller annen måte. Men er enig i det at man bør tenke over om boken passet deg som person før man uttaler seg om at boka ER kjedelig.

Spør du meg er svaret på det ja. Og noen ganger er historien selve drivkraften, som driver leseren igjennom tross et elendig språk. Ei bok med både dårlig språk og dårligx historie tror jeg ikke fenger noen. Hva som er dårlig er selvsagt ikke gitt, men opp til subjektive vurderinger. Mener likevel det finnes noen objektive kriterier ihvertfall for dårlig språk, som f.eks at metaforbruk ikke gir mening for særlig menge fler enn forfatteren selv;)