Bokelskere.no

Som fattig student har jeg nettopp gjort et stort offer. Som ung mann har jeg nettopp begått mitt mest forfengelige kjøp noengang. Jeg har vekslet tomme verdier mot gull, jeg har byttet forgjengelige papirlapper mot noe evig og uendelig. Jeg stryker den nå, blir yr, mektig yr, kjærtegner dens rygg med min alt for ru finger. Jeg snakker naturligvis om min nylig ervervede førsteutgave av Ibsens Når vi døde vågner! Åh, hvordan kan slik ekstravaganse gjøre meg så stolt i brystet? Det synes nå som om min fremtid som bokelsker vil bli som boksamler. Et essay av Walter Benjamin heter "Jeg pakker ut mitt bibliotek", og i den oppspilte stemning jeg er i nå vil jeg gjerne høre hvilken bok i din store eller lille samling du setter mest pris på, og da tenker jeg selvsagt ikke på det enkelte verk, men på et fysisk eksemplar i din eie, et eksemplar som kanskje har sin egen historie og utvilsomt sin egen lukt. Lenge leve papirboken!

Perlen i min samling er en innbundet utgave i to bind av "Greven av Monte Cristo". De er sydd i ryggen, har gullsnitt og vakre tresnitt som illustrasjoner. Bøkene har en vidunderlig duft av gammelt papir, som sender tanken avgårde til dype skinnstoler og mahogny bokhyller, mao. et sus av en gammel verden. Jeg fant dem i et antikvariat i København for ca. tre år siden, og dem bare måtte jeg ha.

Er ellers lite opptatt av utgaver og lær, bøker er forbruksvare for meg. Paperback er helt OK, men endel bøker må jeg ha i hylla, og da er hardcover tingen.

Jeg har mange slike skatter, både arvet og kjøpt på loopis til en liten mynt. En gang fikk jeg kjøpt William Shakespear The complete works of Willam Shakespear (1968), til en femmer! Pent brukt bok i rødt skinn, tror ikke den har vært åpnet noe særlig før. Nå troner den i mine hyller og er en mange skatter.

Jeg henger meg på din hyllest Lenge leve papirboken!! :o)

Hei Eirik! Om du sier til Høibraaten at det var Ibsen som gjorde at du stod over Kierkegaard Tirsdag, skal han ikke holde det mot deg. Det er enkelt å stilne krava dine, for jeg arvet oldefars Hamsun-serie. Består av tolv bind. Det er riktignok ikke i lær, men de er fantastisk fine (for de er da så brukt). Kjenner på boka jeg holder at disse har blitt lest uhordelig mange ganger, og det av en oldefar jeg ikke kjente. Mormor leste også disse bøkene. Ifjor sa hun - du skal få arve Hamsunbøkene. jeg skal bare lese dem én gang til, og i år har jeg dem. Snakker om Benjamin: i et essay av Hannah Arendt (er med som introduksjon enten i Illuminations eller Reflections) om Benjamin skrives det om at han byttet en hel kolleksjon for et sjeldent førsteeksemplar av en Kafkabok, og at kun en bibliophil forstår handelen (noe bokhandelsekspeditøren ikke gjorde). Jeg husker ikke hva det var han byttet fra seg, men jeg tror nesta det var Kafka, selv om jeg ikke ser hva som er så spesielt med det om det er tilfellet. Han var hverken stor eller hadde mange utgitte bøker..

Jeg fikk en Shakespearebok av tanten min, da jeg var rundt 12 år. Den er veldig stor og tung, innholder absolut alt han har skrevet, har gullbelagte sider og en masse både fargeillustrasjoner og svarthvittbilder. Den er fantastisk! :D Tar den frem nå og da og blar litt i den, men den er nok litt for stor til å lese så mye i.

Også har jeg en omtrent 130 år gammel utgave av Ibsens Brand, som jeg har fått av mamma, og den er jeg også utrolig glad i.

Ellers har jeg en masse bøker med affensjonsverd, som en utgave av Gösta Berlings saga som jeg har fått av bestefaren min, som han har lest selv, og en utgave av Onkel Toms hytte som er en av de første bøkene jeg leste selv. :)

Jeg har ikke noen førsteutgaver, eller kostbarheter, de fleste bøkene jeg har lest vil jeg helst glemme, haha, men.. noe jeg gjerne ville fått tak i er det Salinger (kanskje) skrev hemmelig før han døde, ting som kanskje en gang blir publisert, eller kasnkje ikke.. om de i det hele tatt eksisterer :)

Ellers er selvfølgelig Nine Stories det jeg tenker på med varmeste følelser av alt jeg har av bøker (har den i 3 forskjellige utgaver, på to forskjellige språk. Hadde vært kult å begynne å samle på utgaver av den på flere forskjellige språk? Hm, det er ikke en dum tanke..)

Gratulerer med bokkjøp. Jeg har ikke noen første utgaver som jeg har betalt mer for enn det jeg bruker på mat i en uke (med mindre man regner med enkelte pensumbøker), men den mest verdifulle boka som er i mitt eie er en utgave av Morovers av Andre Bjerke som jeg har lest så mange ganger at det bare er ren skjær viljestyrke før den faller fra hverandre. Denne boken har jeg hatt siden jeg var liten og bringer tilbake mange gode minner. Jeg har vurdert å kjøpe Morovers til venner som har barn, men jeg har ikke funnet en utgave som har de samme illustrasjonene som i min, og da er det på en måte ikke det samme.

Gratulerer så mye!

Har ingen eksklusive gamle bøker i samlingen min enda, men som bibliofil deler jeg din fasinasjon.

Bøkene jeg er mest stolt av i samlingen min er praktutgaver av Snorre og Bibelen, og bøkene mine fra Verdensbiblioteket.

Handlinga di gir meg assosiasjonar til ein kjend tittel i norsk litteratur: "Det lykkelige valg". Sjølv er eg glad for fjerdeutgåva av "Peer Gynt". Men mest av alt for "Odysseen", som eg har i fleire utgåver. Ja, og så har eg fyrsteutgåva av Prøysens "Dørstokken heme", kjøpt for 7 kroner på loppemarked fordi arrangøren ikkje hadde peiling på bøker. Slik går det når ein er dum og ikkje tek omsyn til publikum.

Det er så enkelt, så enkelt å svare på! Ei bok utgitt i 1966 med tittelen Nord-Amerikas indianere av Oliver La Farge. Fått av min far som ikke helt visste hva han skulle finne på å gi til sin alvorlig syke datter. Den boka er min skatt over alle skatter. Ingen over, ingen ved siden av. Den står framme i bokhylla mi selv om alle andre barnebøker er plassert i bokhylle i kjelleren. Boka var altfor "voksen" for ei jente i den alderen, men bildene og fortellingene ble jeg betatt av fra første stund. Å kunne rømme inn i en så eksotisk verden og glemme seg selv og egne sorger. Å ligge i senga å høre pappa fortelle om sine sjømannsturer og sine erfaringer med indianerne og spinne egne historier rundt de bildene i boka. Og jeg blandet nok godt; pappas historie med bokas historier:-) Og med min barnlige skrift med meg som eier av en "voksenbok" i bokas første side.

I tillegg til det så har jeg en liten kjærlighetsbok jeg fant på et antikvariat for flere år siden; Norske kiærlighetsdigte utgitt av Gyldendalske Boghandel Kristiania MCMXXI, som er ca 10 x 7 cm, - den er en god nummer 2 og den er jeg veldig redd for. Men den får ligge framme, - bøker skal synes. Den har fått hedersplassen sammen med 3 andre gamle bøker; salmebok fra ukjent årstall, Utvalgte fortællinger av Carit Etlar fra 1912 og Skjærgaardsliv av kaia Bruland-Nilssen fra 1921. Disse tre er arvet fra min tante.

Gratulerer, Eirik! Noen ganger er det verdt det å leve noen uker på spaghetti med ketsjup, dessuten er det jo noe av varig verdi du har investert i. Den fysiske følelsen av å stå med noe så etterlengtet i hendene kan jeg forstå. Det er der e-boka nok alltid vil komme til kort her i huset også.

Litt på siden av det du spør om muligens, jeg har ingen verdifulle bøker hvis det nå er omsetningsverdi det er snakk om. Derimot har jeg en del bokklubb-bøker fra sent 60-tall til utpå 70-tallet som er av stor personlig verdi. Jeg kommer fra en ikke boklesende familie, men da min bestefar pensjonerte seg fra småbruker/steinindustriarbeider-hverdagen sin, meldte han seg inn i bokklubben og leste resten av livet. Han døde da jeg var fem år og det eneste minnet jeg har om ham er at jeg satt på fanget hans og vi leste "Gåsemorvers".

Disse bokklubb-bøkene, som jeg i hvert fall kan innbille meg at fortsatt lukter pipetobakk, har han skrevet enten sitt eget eller min bestemors navn i, og disse bøkene er mine største skatter.

Vel...det heter jo BOKELSKERE.NO, hehe, menmen...jeg skjønner veldig godt hva han mener med den fysiske tilltrekningen. Jeg er like fasinert i bøkene selv som det skrevne ord. Det finnes mange veldig nydelige bøker der ute. Som ser fantastiske ut, lukter noe spesielt og som gir meg et rush ved bare å se på og berøre.

Jeg er den stolte eier av Markens grøde med skinnrygg fra 1927. Altså ikke en førsteutgave, men til gjengjeld har den en personlig hilsen fra Marie Hamsun som ga den i julegave til min oldefar samme år som boken ble utgitt. Marie Hamsun var kusine til min oldefar, og boken gikk først i arv til min morfar som var en lidenskapelig Hamsunleser, siden fikk jeg den. Da vi ryddet opp etter besteforeldrene mine syntes hele familien det var en selvfølge at jeg skulle få boken siden jeg var den som leste mest.

Jeg har aldri klart å bli riktig venn med Hamsun, har forsøkt å lese ham flere ganger, men gitt opp hver gang. Jeg håper i det minste jeg skal komme meg gjennom Markens grøde en gang i fremtiden, men kanskje jeg må forsøke med en nyere utgave enn den jeg har.

Jeg som jomfruelig Hamsunleser er og har lenge vært litt stolt av å eie en førsteutgave av Markens grøde. Den er arvet etter min forlengst avdøde morfar som fikk den av sin far i presang. Jeg har ikke lest den eller noen annen utgave, men den står der og jeg liker å tenke på at jeg eier den. Kanskje med tiden vil jeg lese en nyere utgave, men denne skal forbli i den stand den er i.