Bokelskere.no

Vet ikke helt hvorfor jeg fattet interesse for denne boka, men da jeg først hadde åpnet den forsto jeg at dette var litteratur for meg. Pär Lagerkvists dverg er i tjeneste hos en fyrste. Dvergen ser ned på alt og alle, med unntak av kanskje fyrsten selv. Han (dvergen) mener at han er noe annet og mer enn et vanlig menneske. Gjennom dvergens øyne følger vi hoffliv, kriger som utkjempes og beleiring, selvsagt sett fra hans ståsted.

Dvergen skjønner seg ikke på menneskene, deres kjærlighet og åndsliv, han mener det er noe nedrig ved disse følelsene menneskene synes å inneha. Selv forakter han de fleste, ser bare opp til sin mester fyrsten og enkelte soldater – han mener det riktigste er å krige og bekjempe andre. Dvergen har et storslått inntrykk av seg selv, sin fortreffelighet og intelligens. Samtidig skjønner en som leser at dvergen blir utnyttet av fyrsten; dvergen står bak nedrige handlinger som fyrsten selv kan vaske sine hender rene for… Dvergen mener å skjønne alt, samtidig går det etter hvert opp for leseren hvor lite dvergen egentlig forstår av omgivelsene og menneskene rundt ham.

Uten å røpe for mye, vil jeg påstå at dvergen på en måte er fyrstens vrangbilde, samtidig som han er fyrstens våpen. Han gjennomfører de mest avskyelige handlinger fordi han tror det er nettopp dette fyrsten ønsker. Dvergen fungerer som fyrstens onde side, dette billedgjøres gjennom at han alltid er ved fyrstens side, kledd som ham…

Hovedpersonen er et lite menneske, både av størrelse, tanker og handling. Jeg som leser synes nesten til tider synd på ham og hans manglende livsforståelse, samtidig er det absolutt noe frastøtende både ved hans vesen og hans handlinger. Jeg synes denne korte boka er såpass kompleks at jeg ikke forundres over at litterære priser har vært nevnt for å belønne forfatteren!

De som måtte være interesserte i å lese denne lille perlen, kan finne den her

SPOILER (kanskje.....)

Lett å lede på nye veier, så denne helga ble Dvergens etter å ha lest din beskrivelse:)

Første gang jeg leser NBs digitale bøker via i-pad. Litt slitsomt fordi det er lett å berøre feil sted og vips bli ledet til feil side. Bøkene er antagelig enklere å lese fra PC.

Til romanen: har ikke så mye å legge til, mye er alt skrevet i tråden. Dvergens vesen ga meg assosiasjoner til alle historiene om vonde oppvekster som skaper tyranner. Noen blir bare kuet, andre blir rasende. Romanen beskriver det som langt fra enkelt å være dverg i middelalderen. Fremmedgjøring og ensomhet kan i en mulig tolkning av romanen framprovosere grufulle handlinger. Skal en dra paralellen til nasjoner og Nazi-Tyskland, som det også gjøres om denne romanen, er det jo vanlig å se ydmykelsen av Tyskland etter 1. verdenskrig som sentral for å forstå oppslutningen om nazismen. Dvergens syn på seg selv som et overmenneske leder jo også tankene i mot rasetenkning.

Om dvergen er fyrstens onde side blir det mer komplekst og gir leseren mye å tygge på om det ondes vesen. Ligger ondskapen latent i alle? Skaper onde tider og samfunn onde mennesker osv? Og som nevnt i et annet innlegg, Dvergen har mange medskyldige i sin ondskap. Han lever i en tid da menneskene er onde mot hverandre.

Jeg synes slutten er det sterkeste ved denne romanen og gjør at den med sine små 139 sider inviterer til å gruble videre.

Så bra at du også lot deg fenge av Dvergen!

Når det gjelder nb.no, har jeg bare erfaring med å lese tekster på pc. Det går helt greit, men jeg vet ikke helt om jeg hadde orket å lese et storverk på denne måten.

Ja, det er kanskje ikke så rart at dvergen blir ond, livssituasjonen hans tatt i betraktning. Han ble vel mer sett på som et objekt, til og med et leketøy, enn som et menneske. Han holder til i dvergtårnet sitt og skuer ned på verden, en verden han ikke har mulighet til fullt ut å delta i… Det er ikke til å undres over at han er bitter og full av forakt! Jeg hadde faktisk ikke tenkt på parallellen til nazismen og Tyskland, men du selvsagt helt rett. Det burde jeg også kommet fram til, spesielt siden boka ble utgitt i 1944… Bra at du kom med denne tolkningen!

Selv om jeg har lest flere bøker etter denne, vil den liksom ikke slippe taket i meg. Tror dette er ei bok jeg kommer til å huske og reflektere over lenge!

SPOILER

Det er tydelig at dvergen blir utnyttet av fyrsten, spesielt under festen for fredstraktaten. Likevel tar jeg meg i å undres over i hvor stor grad ting er uttalt dem imellom, hva som er underforstått (er ikke fyrsten seg helt bevisst sin egen ondskap?)og hva som er misforstått. Dvergen har jo sin helt særegne måte å oppleve verden på, og han sier jo selv jeg gjetter meg til ønskene hans allerede før de er uttalt, kanskje lenge før han selv har ant dem, og utfører på den måten som en del av ham endog hans mest lavmælte befalinger. Det er utmerket å ha en slik liten bravo som utfører en del ting for en.
Jeg oppfatter at det i boka også ligger en kritikk mot andre medspillere, som for eksempel kunstneren/vitenskapsmannen Bernardo (Leonardo da Vinci?) som tegnet
...de grufulleste krigsmaskiner, beregnet på å spre død og redsel blant fienden...
Portrettet Bernardo maler av fyrstinnen får meg til å tenke på Mona Lisa når Dvergen beskriver det:
...det hemmelighetsfulle, gåtefulle smilet som hvilte om leppene hennes.
Og som en skjebnens ironi har den onde dvergen bidratt til å skape helgenglorien rundt sin fyrstinne!
Dette er ei bok som gir en mye "å tygge på" etter at den er ferdiglest.

Spoiler!

Må si meg enig med det du sier her. Det er vanskelig å vite om dvergen tolker fyrsten rett eller ikke. Samtidig synes jeg det virker som om dvergen er et bilde på fyrsten selv, altså den ondsinnede (ja, smålige!) siden hans. Fyrsten straffer dvergen når han går over streken tidlig i historien, men det virker som om denne straffen bare er for syns skyld. Straks gjestene har reist, frigis dvergen igjen. Når dvergen så får sin endelige straff, står det for meg at fyrsten er så preget av anger og skamfullhet over de handlinger han selv har satt i gang, at bare den strengeste straff er god nok for hans nattside…

Så artig at du leste Mona Lisa og da Vinci inn i teksten – det samme gjorde jeg. Samtidig som dvergen hater fyrstinnen, nærer han også andre følelser for henne:

Ville jeg i det hele tatt kunne elske noen? Jeg vet ikke. Det ville vel i tilfellet vært fyrstinnen. Men henne hater jeg jo isteden. Og likevel føler jeg at hun er den eneste jeg kanskje ville ha kunnet elske. Hvorledes det kan forholde seg slik, forstår jeg absolutt ikke, det er meg aldeles ubegripelig. Kjærligheten er virkelig noe man ikke vet noe om.

Det ser ut til at dvergen i all sin ondsinnethet og nedrighet har en slags utvikling gjennom stykket. Først er det fyrsten han ser opp til, senere andre krigere. Til slutt ser han mer eller mindre ned på fyrsten, mens han på sett og vis innrømmer sine følelser for den tidligere så forhatte fyrstinnen. Kanskje dette hatet har sitt utsprang i hennes seksuelle frivolhet og hans egen evnukktilværelse i dvergleiligheten? Noen romantiske følelser er det jo aldri snakk om at han kan leve ut, dverg som han er…

Rart gitt, denne boka har jeg gått forbi og latt få stå i fred å ro i bokhylla mi en tid. Har i grunnen ikke følt for å lese den, men etter det du skriver her blir jeg litt i tvil. Har hatt på følelsen at det er en ufyselig bok men kanskje det er noe med den alikevel som appelerer til leserne.
Denne mannen har mottatt Nobelprisen i litteratur men for det er det slett ikke sikkert at alle faller pladask for bøkene hans. Jeg skjønner jeg må prøve en dag.....

Ja, dette er nok ei temmelig ufyselig bok, så jeg skjønner din skepsis. Tror neppe boka passer alle (hvilken bok gjør i grunnen det?), men for meg var den givende. Synes det er interessant å dukke ned i slike forstyrrede sinn som det dvergen her representerer.. Boka er rimelig kort, så det skader vel ikke å gi den en sjanse? Hadde vært spennende å vite hva du synes om den ;)

Jeg synest denne boka var god og faktisk så likte jeg den. Kan ikke forstå hvorfor jeg har vegret meg for å lese den,men men.
Dvergens dagbok er en forunderlig historie, kan liksom ikke helt bestemme meg hva bokas signaler er. Men..... Dvergen viser vel på en måte eller speiler noe av det alle menneskene har i seg av ondskap, stygge tanker og gjerninger. Vi er intrigemakere og ondskapsfulle, sjalu og hatske, vi kriger og sloss, lurer og bedrar, osv. Så vi er vel alle i besittelse av noen av Dvergens tanker og gjerninger i forhold til andre mennesker. Dvergen fremstår som en djevel.
Dette er en interessant liten bok som forteller mye om det å være menneske.
Denne boka vil jeg anbefale flere å lese.

Så bra at du likte boka! Det ante meg, siden du setter pris på kjellermenneskene i russiske verker ;)

Jeg er enig med deg i at dvergen speiler oss mennesker. Det var i grunnen ekkelt å bli påminnet om mine dålige sider. Det bor en dverg i oss alle! Synes forøvrig symbolikken rundt det at dvergen både er liten i størrelse og personlighet, er interessant.

Enig; denne boka bør leses av flere ;)

I dag fant jeg ei gammel bok fra 1950 litt bortgjemt nede i kjelleren. Det er en biografi hvor Ragnhild Fearnley skriver om Për Lagerkvist. Jeg synes jeg har funnet en skatt! Her forteller hun om hans diktning, og det er tydelig at han har jobbet med temaet fra Dvergen i flere verk. Fikk veldig lyst til å lese en novelle han har skrevet som heter "Bøddelen". Boka har også en interessant analyse av "Dvergen".

Takk for tipset! Både biografien og novellen høres skikkelig spennede ut. Prøvde å finne biografien på nb.no, men greide det ikke... Hva heter den?

Kos deg med skatten din ;)

Den heter "Për Lagerkvist". Jeg søkte etter den her på Bokelskere, men fant bare et eksemplar som heter "Për Lagerkvist With portraits" da jeg søkte på Ragnhild Fearnley. Er slett ikke sikker på om det er riktig bok, men den kan kjøpes på amazon.co.uk. Ellers kan det vel være vanskelig å få tak i så gamle bøker som fra 1950. Mitt eksemplar er utgitt på Gyldendal.

På tittelbladet har den dette sitatet fra PL: "Jag tror på människan och på de segrande, befriande kräfterna i det stora underbara som vi kallar kultur."

Ja, jeg gir boka en sjanse snart. Har lest litt av hvert så det skal vel gå greit. Men det har vært litt rart å ha unngått den, ignorert den på en måte. Men snart skal den til pers og jeg skal nok komme med mine kommentarer, på godt og vondt.
Takk for din anmeldelse,:) det er nok derfor jeg etterhvert gyver løs på den tynne boka.