Bokelskere.no

"What German reader of Balzac, conscientiously turning to the French original, would not dispair over the countless unfamiliar terms for the differences between objects, terms he has to look up in the dictionary if his reading is not to flounder; until finally, resigned and humiliated, he entrusts himself to the translations. The craftsmanlike precision of the French language itself, the respect for neuances of material and workmanship in which so much of culture is sedimented, may be responsible for this. But Balzac takes it to extremes. At times he resupposes familiarity with the whole technical terminologies in specialized fields. This is part of a larger context in his work." - Adorno, Notes to literature II, s. 128. Dette er vel det man går glipp av om man ikke er fransk, men som et språk som norsk, med alle våre dialekter og begreper, skulle kunne bearbeide. (men med Tysk, burde ikke disse systematikerne ha samme sjangs?). I min oversetning la jeg ikke merke til disse nyansene og denne presisheten Adorno prater om. Det var en fryd å lese, og jeg kan ikke annet enn misunne franskmannen (utgangspunktet) for den litteraturen han kan knytte til seg enda mer gjennomgripende enn jeg. Nevner dette her fordi Balzac, med blant andre Adornos analyse, åpnes enda en gang, og gjør meg obs på ting jeg skal ha med meg videre i mine mange fremtidige møter med hans bøker.

Min første Balzac. Kul nok bok, men ble en smule utdatert for mitt vedkommende. Og som du sier forvinner jo mye av språkfinessen og da kanskje en del av storheten i oversettelsen.