Dette er kanskje tilsynelatende den "rareste" boken til Paulo Coelho. Innledningen synes jeg var både forvirrende og overflatisk, og jeg var på nippet til å avbryte lesingen av den, noe som jeg aldri tidligere har vært i nærheten av å tenke om de andre bøkene til Coelho. Men jeg "sto han av", som vi sier i nord-norge, og det er jeg glad for. Boken rommer mange interessante temaer, som alle er, slik jeg ser det, knyttet opp mot kabbalistisk forståelse og symbolikk. Og siden jeg studerer Kabbala, så fikk jeg mange aha- opplevelser underveis i boka - særlig i siste halvdel av den.
Boken er lagt opp til å være en selvbiografisk beretning fra forfatteren og hans 40 dager lange tur i ørkenen, hvor han ikke bare ønsker å oppnå kontakt med sin skyttsengel, men også å se denne. Med seg på denne turen har han sin daværende kone, som ikke er innviet i Coelhos magiske univers, og som i utgangspunktet ikke er tiltenkt en sentral rolle i den 40 dager lange utviklingsreisen. Paradoksalt nok ender det opp med at nettopp hun får en sentral rolle i det hele, i kraft av sine spørsmål og sin uvitenhet. Selv synes jeg at det er hennes rolleskikkelse som gjør boka interessant, og kanskje har det sammenheng med at jeg selv er kvinne og kan leve meg inn i hennes situasjon?
Jeg anbefaler boken på det sterkeste, siden jeg mener den rommer mange interessante tema som vi mennesker kan lære mye av.
Sist sett
