Utrolig interessant historie og dessuten bygget på dokumentarisk matriale. Får innblikk i et Japan anno 1858 og i hovedpersonen Thomas Glovers reise fra Aberdeen til Nagasaki. Han prøver lykken og lykkes etterhvert ganske så bra.Han møter en totalt annerledes og fremmed verden og total kulturkollisjon, noe som verken er problemfritt eller ufarlig.Denne historien fenget meg og synes Allan Spence skriver glimrende.Annbefales.
Viser 1 svar.
Enig med deg, en fin underholdningsroman bygget over dokumentarisk materiale. Mye av de rent historiske kunne jeg fra før, men ikke alt, og jeg ble sittende med et ønske om å lære enda mer.
Historien er jo spennende i seg, men det jeg kanskje var mest fascinert over var stilen i boken. Den er full av små detaljer som jeg forelsket meg fullstendig i, små ting og historier som man først tror ikke betyr noe, så dukker de opp igjen senere og har et poeng. Et eksempel er dukken som vipper på rund bunn, først dukker den opp som en barneleke Glovers første kone har med seg, senere dukker den opp i forbindelse med at han har økonomiske problemer og dermed forstår man at han kommer til å reise seg igjen.
De siste kapitlene synes jeg er de beste, de knyter historien bra sammen. Paret utenfor Glovers hus i 2005 er også en sånn liten sak som jeg ble glad i.
Sist sett
