Jeg er oversetter, og vi oversettere synes ofte at vi blir litt - ja, oversett. Ikke sjelden ser vi kritikere rose en forfatters språk opp i skyene, uten tanke for at hver eneste setning er formet av en norsk oversetter. Men det var ikke dette som fikk meg til å starte Oversetterblogg. Foranledningen var en helt annen oversettererfaring - nemlig at man kan sitte i månedsvis og arbeide med en fantastisk bok man kommer til å elske, og når den endelig kommer ut, skjer det - ingenting. Ingen anmeldere skriver om den, bokhandlerne plasserer den i en mørk krok, den risikerer med andre ord å dø ulest. Derfor inviterte jeg kolleger til å skrive på bloggen om hjertebarn som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. Også andre oversettelsesrelaterte temaer er velkomne på bloggen. Og kommentarer fra leserne! Nå blir bloggen redigert av en oversetterkollega, med støtte fra Norsk Oversetterforening og Kulturrådet, som et profileringstiltak. Dette er altså en blogg der oversettere ønsker å henvende seg til boklesere, nemlig dere! Velkommen til bloggen! http://oversetterblogg.blogspot.com/
Viser 18 svar.
Veldig interessant blogg! Jeg har i grunnen ikke tenkt så mye på oversetternes dilemmaer i forhold til en tekst, men det er jo ganske innlysende når man tenker over det. Har nettopp avsluttet Arthur Koestlers "Mørke midt på dagen" utgitt av Den norske Bokklubben i 1984. Boka var veldig god, men jeg stusset på at ordene kjensle, rørsle og samstundes konsekvent ble brukt midt inne i en normalisert bokmålstekst. Jeg skal ikke si at det ødela leseopplevelsen, men det føltes som jeg snublet over ordene hver gang de dukket opp som fremmedelementer.
Dette er veldig rart! Jeg skev et svar til Tao, lagret det - og det som kom på skjermen, var en reprise av et gammelt innlegg fra meg selv. Og Tao er blitt helt borte, stakkar, sammen med svaret mitt til ham. Merkelig!
Hei Kari!
Ære være dere oversettere. Jeg har tidligere hatt et innlegg herinne om hvor mye jeg beundrer dere for den fantastiske jobben dere gjør. Jeg synes det er synd at dere får så lite omtale. Som en av deltagerne bemerket herinne dengang, var han som oversatte Harry Potter bøkene, han så vi på TV, men ellers er det jo lite vi "hører" til dere. Synd det. :)
Finnes det en "fagforening" for oversettere, i likhet med Forfatterforeningen? Hva kreves i så fall av kvalifikasjoner for å kunne bli medlem der? Har forlagene "plikt" til å velge en oversetter som kan dokumentere sine kvalifikasjoner? (Jeg spør fordi en del bøker jeg har lest, utvilsomt enten må ha hatt elendig språk fra forfatterens side, eller vært elendig oversatt).
Det finnes to oversetterforeninger - Norsk Oversetterforening (NO), som organiserer skjønnlitterære oversettere, og Faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), som rimeligvis har fagoversettere som medlemmer. I NO må en legge fram to oversatte verker og bli godkjent av en komité for å bli medlem. Forlagene velger hvilke oversettere de vil, men medlemskap i foreningene borger jo for en viss kvalitet. På den annen side må jo forlagene også prøve ut nye oversettere, og NO er interessert i å rekruttere nye medlemmer. Mellom oversetterforningene og Forleggerforeningen foreligger det avtaler om honorarsats og andre kontraktforhold.
Klart det finnes dårlige oversettelser, men hvis originalen er dårlig, kan en neppe forlange at oversettelsen skal bli særlig mye bedre. Skjønt her er det delte meninger blant oversettere. Som en kollega litt brutalt sier: "Dritt inn, dritt ut." Andre prøver nok heller i all diskresjon å hjelpe forfatteren litt. ;-)
Jeg har en enorm respekt for oversettere, jeg har studert flere språk, og har derfor i løpet av studiene endt opp med å oversette noen tekster. Jeg har vært innom alt fra bosniske barnebøker til polske fagbøker og det er ikke lett. Jeg satt helt fast på et polsk ordtak en gang, jeg visste hva det betydde og jeg kunne oversette ord for ord, men å finne et tilsvarende ordtak på norsk lyktes jeg ikke med. I motsetning til mange andre er jeg ikke så opphengt i at man må lese litteratur på originalspråket for jeg synes de fleste oversettere gjør en utmerket jobb.
Korleis låt ordtaket og kva tyder det? Eg er alltid veldig nysgjerrig på slike ting som ein ikkje kan omsetje.
Direkte oversatt var det noe sånt som "kronen ramler ikke av hodet på deg om du gjør grovarbeid". Det menes altså at en som er litt fin på det, ikke vil bli mindre fin om vedkommende gjør skittent arbeid, og brukes ofte som oppfordring til mennesker som helst unngår å gjøre slikt arbeid.
Jeg blir veldig glad om du, eller noen andre her, kan komme opp med noe som passer, jeg har irritert meg litt på dette av og til. Vi var tre stykker den gang og ingen fant et tilsvarende ordtak.
Den var ikke helt enkel, nei! Noen ganger er slike ting helt uoversettelige. Ta for eksempel det tyske uttrykket "er hat nicht alle Tassen im Schrank" (han har ikke alle koppene i skapet). Det kan fint oversettes med "han er ikke ved sine fulle fem", men så viser det seg senere at vedkommende faktisk ikke har særlig mange kopper i skapet! Heldigvis slapp jeg å oversette akkurat dette, som jeg bare leste i en bok, men det kan tjene som eksempel på ordspill som ikke lar seg overføre. Da får en prøve å ta det igjen et annet sted i teksten. Det nærmeste jeg kan komme orddtaket ditt sånn på stående fot må være "arbeidet skjemmer ingen". Men kanskje finnes det mer fargerike alternativer som yter originalen mer rettferdighet.
Du er inne på noe, den opprinnelige meningen med ordtaket var nok noe sånt som "arbeidet skjemmer ingen", men nå for tiden brukes det mest om en spesifikk oppgave som skal utføres og kun veldig sjelden om arbeid generelt.
Vi oversatte til slutt bare selve meningen, uten ordtak. Tror vi skrev noe sånt som "du kan trygt gjøre det, du blir ikke mindre verdt av den grunn." Om det var den beste løsningen er en annen sak.
Har tenkt det samme selv iblant, oftere etter et skrivekurs hvor vi skulle prøve å oversette og gjendikte noen forskjellige ting, det var langt fra lett å få til den samme følelsen, de samme bildene. Det er ikke så mye ord for ord, som mange ser ut til å tenke. Men forresten, rent av nysgjerrighet, hvordan går man frem for å bli oversetter? Hvilken utdanning bør man ha i ryggen, og hvordan får man en sjanse?
Når jeg var yngre var jeg under inntrykket av at det fantes utdanninger direkte rettet mot dette yrket. Etter hva jeg ser nå er visst ikke dette riktig, og jeg har så langt funnet én sånn omtrentlig utdanning.
Det finnes en utdannelse for fagoversettere i Kristiansand. For skjønnlitterære oversettere finnes det ingen spesiell utdannelse (skjønt jeg tror det har kommet et oversettelsesteoretisk studium på Blindern), men de fleste har nok universitetsutdannelse med ett eller flere språk i fagkretsen. Så finnes det naturligvis naturtalenter uten noen formell utdannelse, og enkelte er også tospråklige fra barnsben av. Selv er jeg cand.mag. med norsk og tysk i fagkretsen og er ganske typisk, tror jeg. Translatøreksamen er noe annet - da blir en statsautorisert og oversetter viktige dokumenter som lovtekster og internasjonale avtaler.
Forlagsverdenen er både børs og katedral, vet du! Men du har naturligvis rett i at det kan bli i overkant mye børs. Her er for øvrig omtale av to nederlandske bøker på Oversetterbloggen:
http://oversetterblogg.blogspot.com/2010/12/gerbrand-bakker-ovenpa-er-det-stille.html
http://oversetterblogg.blogspot.com/2010/05/gode-kritikker-darlig-salg.html
Vi jobber på oppdrag. Det har hendt at jeg har kommet med egne forslag, men forlagene har sine egne veier. Veldig mye foregår på bokmessene, tror jeg, men som regel på grunnlag av forutgående research gjennom "scouts" og forlagskontakter.
Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, jeg har aldri studert her, men i Sverige finnes det egne utdanninger for oversettere. Da må man lese et eller flere språk opp til et visst nivå først og så tar man oversetterutdannelse etterpå. De ulike universitetene har oversetterutdannelser for ulike språk, og når det gjelder nisjespråkene må man naturligvis lete mye lenger for å finne et studium enn man må med de store språkene.
Sist sett
