The Outsiders er en av de aller første bøkene jeg virkelig gråt av – vel, jeg hulket vel nærmest. Selvsagt våget jeg aldri å innrømme denne miseren, men jeg greide i alle fall å formidle til andre at dette var ei svært god bok! Jeg er ikke helt sikker på hva det var som grep meg så sterkt, men det hjalp nok på for et ungpikehjerte at boka var filmatisert med mange av 80-tallets store helter på rollelista. Husker at jeg så for meg disse mens jeg leste, selv om jeg så filmen i ettertid. Tror neppe dette hadde vært ei bok for meg i dag, men den gang var den det aller ypperste jeg kunne tenke meg av litteratur!
Viser 1 svar.
Jeg er helt enig med deg. Husker denne boka var det ypperste jeg hadde lest på ungdomsskolen. The outsiders gjorde et utrolig inntrykk på meg da jeg leste den første gangen, og det har nok hatt etterslep alle de gangene jeg leste den siden. Blir spennende å lese den på nytt, kanskje jeg blir mer oppmerksom på språket enn jeg var tidligere. Det forblir uansett en av mine favorittbøker med tanke på hva den gjorde med meg på ungdomsskolen.