Bokelskere.no

SPOILER ALERT!

På omslaget av min utgave av boka gis det et inntrykk av at det er Peter Walsh som er Clarissas store kjærlighet som hun valgte bort til fordel for Richard. Da jeg i første del av boka leste Clarissas tilbakeblikk på sitt vennskap med Sally, fikk jeg en sterk følelse av at det var henne som var den store kjærligheten. For eksempel:

"Så kom det vidunderligste øyeblikk i hele livet da de kom forbi en stenurne med blomster i. Sally stanset; tok en blomst; kysset henne på munnen. Det var som om hele verden ble snudd på hodet! De andre forsvant; der var hun alene med Sally. Og hun følte at hun hadde fått en gave, pakket inn, med beskjed om å ta vare på den - en diamant, noe uendelig dyrebart, pakket inn, som hun så,mens de gikk der (frem og tilbake, frem og tilbake), pakket opp, eller stråleglansen brant igjennom, åpenbaringen, den hellige følelsen!"

Clarissa har tatt noen valg i livet, og hadde hun valgt åpent å bryte alle konvensjoner, ville hun også gjort noe straffbart.

Når det gjelder Septimus og Miss Kilman, slet jeg med å forstå deres plass i historien.

I etterordet står det: "Stikk i strid med hva forskere har påstått, var det ikke Peter som var Clarissas store kjærlighet, men en annen kvinne. Og akkurat som i engelsk litteraturs mest kjente tragedie, Hamlet, er det lagt inn "gags", som det lesbiske monsteret Miss Kilman, som stadig truer med å rive masken av Clarissa." "...Kritikken har kalt Septimus-figuren "uleselig". Men når han sier at han ikke er kriminell, handler det om samfunnets syn på homoseksualitet. Senere griper fortelleren inn og sier at psykiateren som behandlet ham "ikke forsto noe av lyst og begjær". Det er en fundamental kritikk av psykiatrien. Clarissas straff er å måtte se andre i samme situasjon bukke under mens hun selv overlever, i ly av ekteskapet, ved hjelp av forstillelse. Teksten er en kryptisk skrift, der hemmelige tegn er "skjult i ordenes skjønnhet". For eksempel sies det at Septimus lider av bombesjokk. Enkelte psykiatere hevdet på denne tida at homoseksuelle var spesielt mottakelige for bombesjokk."

Dette var temmelig avansert kodespråk som gikk meg hus forbi, men jeg syntes det ga mening da jeg leste forklaringen.

Uansett er dette en meget lesverdig bok, som kan anbefales!

Etter å ha lest Britt Andersens etterord og gode innlegg fra dere, falt brikkene på plass, og jeg ser bokens imponerende kvaliteter enda tydeligere. Lesingen gikk lettere etter hvert som jeg kom inn i skrivestilen, men jeg må si at dette var en krevende bok.

Jeg oppfattet Sallys rolle i Clarissa Dalloways liv som deg, Bjørg, selv uten hjelp :-) 
Beskrivelsen av Septimus oppfattet jeg som en troverdig og gripende skildring av en sjokkskadet/krigsskadet mann, uten å se hvilken rolle han hadde i historien. Jeg aksepterte bare at forholdet mellom han og hans kone, hennes rørende og fortvilete kjærlighet, var der som et slags korrektiv til Clarissas golde liv. (Siden det likevel var så mye i denne boken jeg ikke fikk helt taket på.) Vel, så feil kan man ta. Clarissa Dalloway, tittelpersonen selv, syntes jeg ikke jeg kom under huden på ført jeg hadde lest etterordet og innleggene fra deg og andre.

Jeg kjenner meg litt ambivalent til en bok som krever såpass mye «forklaring» for å bli forstått – og å se rekkevidden av. Skjønt, jeg er selvfølgelig fullt åpen for at andre forstår boken langt bedre enn meg. Jeg er glad jeg endelig har lest en bok av Virginia Woolf, en forfatter jeg har hørt om i all den tid. (Takk for tipset om å begynne med akkurat denne, Rose-Marie.) Vil prøve meg på flere av forfatteren og kanskje få fullført Til fyret på fjerde forsøk …

Terningkast kan jeg ikke gi nå; kanskje når jeg har fordøyd boken mer.
Slutter meg til anbefalingen om å lese Mrs. Dalloway.

Mrs. Dalloway er foreløpig den eneste boka jeg har lest av VW - Til fyret har lenge ligget på vent. Har en følelse av at jeg vil trenge litt drahjelp for å komme igjennom den. Et mulig samlesingsprosjekt her på bokelskere, kanskje :))

Det hadde vært suverent! Et lite prosjekt ved siden av lesesirkelen?? Der står, hvis jeg ikke husker feil, nyere nordisk litteratur for tur fra slutten av mai. Eller skal vi vente til lesesirkelen tar sommerferie?

Må kanskje vente til nærmere sommerferien. Jeg har plutselig litt for mange prosjekter på gang samtidig, så jeg tør ikke å kaste meg på flere nå. Satse på slutten av juni, kanskje? Så kan det jo hende at noen andre også har lyst til å bli med hvis det ikke kolliderer med lesesirkelen.

Sjekket hovedtråden om lesesirkelen - den tar et par måneders sommerferie fra ca. 20. juni. Til fyret er nok en bok godt egnet som felleslesing, men som ferielektyre ... Vi lodder interessen og prøver! Får minne hverandre på dette når det nærmer seg.

Du har sikkert rett i at det ikke er den beste ferieboka, så høstlesing er nok bedre.

Akkurat nå holder jeg på med Fabrizio Gattis bok Bilal med undertittelen med de papirløse til festning Europa. Den er skrevet av en italiensk journalist som "Walraffet" gjennom ørkenen til Libya og utga seg for å være en asylsøker. Dagbladet har skrevet om boka her. Den kom ut i 2007 (på norsk 2012), men har ikke blitt noe mindre aktuell siden den gang.

SPOILER

Jeg leste også dette etterordet i min bok. Fantastisk analyse av boka for øvrig!!! Jeg har også lest at Virginia Woolf hadde forhold til andre kvinner, og hun har nok hentet mye fra sitt eget liv når hun har skrevet denne boka. Kanskje dette er forklaringen på at Clarissa virket så kald - eller rett og slett gold? Og utilgjengelig for menn - tom. for sin egen ektemann? Fordi hun egentlig var mest tiltrukket av kvinner ... ?

Jeg opplevde for øvrig at Clarissa hadde en del valg, og det er mulig at det er litt feil av meg å påstå at hun ikke brukte de valgmulighetene hun faktisk hadde. Kanskje er det riktigere å si at hun hele tiden valgte den "tryggeste" veien, og dermed mistet evnen eller muligheten til virkelig å leve? Og uten virkelig å leve, var det kanskje ikke så rart at hun ble en smule besk?

Septimus var en litt underlig biperson i boka, som jeg egentlig ikke helt skjønte meg på.

Jeg fikk for øvrig nesten lyst til å lese boka om igjen etter å ha lest ditt innlegg. ;-)

Jeg er enig med deg i at Clarissa virker kald, og hun er også veldig opptatt av fasaden. Det er en stund siden jeg leste boka, så en del detaljer er glemt, men jeg følte tross alt med henne i det som kan framstå som forspilte muligheter og et halvt liv.