Bokelskere.no

Friedrich Schellings Die Weltalter.. En poetisk og dialektisk psykoanalyse som går løs på angsten og det "midte" mellom intet og eksistens som gjorde at Gud måtte skape segselv og gjennom segselv verden som forlengelse av han. Hans første handling var det absolutte egoistiske: selvskapelsen, og så selvdyrkelsen. Menneskets etteraping av Gud er sann egoisme og selvdyrkelse, men denne er ond, og Gud er god. Han skapte segselv før sin faktiske skapelse, og han poetiserer denne ikke-verdenen også, men ut fra dette tømte, som ligger "bak" verden, øser Gud ut til menneskene, som er atomære, ensomme og "hardnet", og forsøker å "åpne" de med godhet. Når alle mennesker har skapt segselv og dyrket segselv, er alle mennesker "fri" og "onde", men de "onde" "hardnete" finner segselv i angsten, og finner Gud der også.. Til slutt ender det opp med noe som Hegels absolutte ånd.. Jeg gir opp. Jeg kan ikke se for meg noe av dette og det blir så ekstremt abstrakt, dialektiskmatematisk, og masse annet rart. jeg satt igjen med fullt av merkelige begreper, formler, merkelige inntrykk og enda flere feillesninger enn riktige lesninger. Hegels "åndens fenomenologi" blir pepperkaker i forhold. Enda vi hadde lesegruppe i et halvt år med filosofiprossessor som foreleste. Verket er oversatt til engelsk og finnes i tre vidt forskjellige utgaver, den utgaven med det mest doktorspråklige, tekniske og matematiske og mest poetiske er selvsagt den som er sterkest oversatt.. Og den er helt umulig å forstå. Verket er selvsagt ikke ferdig. "The ages of the world" eller noe er tittelen. Og ja, verden har tre verdensaldrer oppdelt i hvordan Gud var i verden, og tallet tre er ganske magisk.

Takk for hva man vel må kunne kalle et eksentrisk og kuriøst bidrag som uten vansker innfrir listas kriterier! Jeg skal aldri lese denne. Skal dog sørge for å bringe den på bane neste gang jeg er full og noen begynner å skravle om hvordan man skal kunne kombinere relativitetsteorien og det man vet om kvantemekanikk i det store smellets øyeblikk: "Det var en dialektisk anspennelse, som jo alt faenskap begynner med, der startet det hele!"