Bokelskere.no

Håper jeg absolutt Elisabeth (at du tar den fram igjen). Dette var en forfriskende norsk roman etter min mening. Herlige norske miljøskildringer i denne - vel nok - kjente drabantbybettong gudsåforlatte verden, før det underliggende - og heite temaet, bryter løs. Ja, er det vi opplever norsk - og bare norsk? Ja, hvorfor oppfatter ingen det som noe problem at den omtalte ungdommen, som er som ungdommer flest, også bærer noe unorsk i seg, ja noe så unorsk som et sydamerikansk utgangspunkt (hvorfor prater dere bare engelsk?) Det er for undertegnede helt klart at de to historiene utgjør ett hele. Utfordrende, javisst, men er ikke det meningen med god litteratur?

Siste del av boka, virket ikke helhetlig eller gjennomarbeidet på meg. man så ting fra utrolig mange synsvinkler uten at jeg helt skjønte poenget med det. Likte faktisk mye i bøkene, men ventet vel hele tiden på en forløsning, der jeg ville at jeg skulle bry meg om disse karakterne, bli glad i dem og i boka... det gjorde jeg altså ikke.

Fant et latin/søramerikansk fellesskap, et felleskap som offer ... Mao mye som gjorde "Rust" til en leseropplevelse. Igjenkjennbart når jeg nå nettopp har lest Roberto Bolanos "Ville detektiver" som forf. er inspirert av. Men dermed ikke sagt at jeg kan ha stor forståelse og har sans for dine bermekninger Kjersti - rett og slett fordi det får meg til å tenke igjennom "Rust" pånytt, og så absolutt kan kjenne at jovisst, Kjersti, du har rett. Stikkordet er forløsning, tenk om den hadde kommet?