Husker jeg leste denne, eller prøvde å lese denne på ungdomsskolen, men fullførte den ikke fordi jeg likte ikke fortellermåten. Husker det var mye, det der er...bla, bla, bla, og han er kjempemorsom, istedet for å vise at kompisen hans var morsom osv...Det var som en slags oppsummering istede for tilstedeværelse om dere skjønner hva jeg mener. En slags oppramsende fortellermåte istedet for å beskrive ting som det skjedde der og da. Er den verdt å prøve på nytt etter så mange år?
Viser 13 svar.
Kanskje ikke hvis du ikke likte den på ungdomsskolen. Jeg leste den da jeg var ca fjorten, og den gjorde et uutslettelig inntrykk... Likte veldig godt måten den var skrevet på, jeg-personen Ponyboy snakket liksom direkte til meg. Filmen som kom en del år senere nådde ikke opp til boka, selv ikke med et stjernelag av unge kjekkaser... Matt Dillon, Patrick Swayze, Ralph Macchio, Rob Lowe, Emilio Estevez...men historien ble feil på film.
Åh, jeg hadde litt av en kjærlighetsaffære med denne boka - først leste jeg i filler den norske oversettelsen jeg fant på mitt livs første mammutsalg, og så kom verdens mest verdsatte lærer og ga meg den engelskspråklige utgaven da jeg var 11. Med tanke på antall ganger jeg leste den - og alle de andre bøkene jeg kunne finne av samme forfatter - kan man vel trygt anta at jeg fant historien fengende og givende...
Jeg får vel hive meg på den igjen så fort det lar seg gjøre, og gi den en sjanse til:) Heldig du som fikk bok av lærer. Hver gang vi fikk utdelt bøker som vi leste i fagsammenheng, måtte vi levere tilbake igjen:( Jaja... Så jeg får lese den litt senre i år og kanskje jeg vil like den bedre nå enn jeg gjorde for over ti år siden. Det er ikke alle bøker som faller i smak ved første lesing, men smaken kan jo forandre seg med åra:)
Som Tone understreker, nå er det jo mulig boka ikke vil imponere ettersom den ikke nødvendigvis treffer deg aldersmessig. (Eller tiårs-messig, for den saks skyld...)
Ingen fare med det. I denne alderen har jeg lest mange barne/ungdomsbøker som jeg har hatt lave forhåpninger til, men som har truffet meg midt i hjertet. Så man må aldri dømme etter alder;)
Det blir spennende å prøve, i alle fall :) Jeg har ikke lest akkurat denne, og jeg har vel aldri gått fra hat til elsk når det gjelder en bok (og ikke andre veien heller forsåvidt), men har opplevd å se bøker i et ganske annet lys når de har blitt gjenlest flere år senere. Ikke bare kan smaken ha forandret seg, men man modner jo som (lese)person også, og ser kanskje andre kvaliteter og/eller finner noe nytt som man kanskje ikke så eller ikke la vekt på tidligere. ....Og noen ganger så hjelper ikke det heller, hehe, og det som før var "eeeh, nei" er fortsatt "eeeh, nei". ;)
Du greide å gjøre meg litt nysjgerrig på The Outsiders nå, har hverken hørt om den eller forfatteren før. Du får skrive hva du synes når du har prøvd.
Ja, derfor er jeg litt skeptisk på denne. Om jeg vil virkelig like den hvis jeg ikke gjorde det sist gang?? Men man vet aldri før man har prøvd det:)Har så lyst til å se filmen, men så har jeg som regel å lese boka først og så husket jeg på at jeg likte den ikke noe særlig da jeg prøvde meg på den da jeg gikk på ungdomsskolen. Men jeg får prøve den. Liker jeg den ikke nå heller, så er det ikke noe råd med det:) Filmen som er basert på boka gjorde Tom Cruise, Patrick Swayze, Matt Dillon, Emilio Estevez, Rob Lowe veldig kjent. Så har fryktelig lyst til å se filmen. Jeg får pine meg gjennom boka så fort det lar seg gjøre. Kanskje jeg blir positivt overrasket denne gang eller ikke. Uansett er det sikkert verdt å prøve;)
Husker filmen pga C. Thomas Howell som jeg tror også spilte i den og de andre "skjønne guttene!". Det var tidlig tenårene - hvor det var "søte gutter" som sto i fokus. Ble også nysgjerrig på å lese boken, eventuelt spore opp filmen på nytt for å sette en handling til minnene også! ;-)
Jepp, C.Thomas Howell spilte også i den. Husker jeg så filmen for maaange år siden og husker veldig lite av den. Tenkte jeg skulle se den her en dag, men bok først og film etterpå. Men det var bare det at jeg likte ikke boka noe særlig da jeg leste den på ungdomsskolen. Grunnen var muligens at jeg leste bare omtrent horror/grøss da og at romaner var ikke "akseptabelt" da. Det har muligens med det å gjøre. I det siste har jeg vært flinkere til å utvide horisonten og har tenkt å gi boka ett nytt forsøk etter alle disse årene:)
The Outsiders er en av de aller første bøkene jeg virkelig gråt av – vel, jeg hulket vel nærmest. Selvsagt våget jeg aldri å innrømme denne miseren, men jeg greide i alle fall å formidle til andre at dette var ei svært god bok! Jeg er ikke helt sikker på hva det var som grep meg så sterkt, men det hjalp nok på for et ungpikehjerte at boka var filmatisert med mange av 80-tallets store helter på rollelista. Husker at jeg så for meg disse mens jeg leste, selv om jeg så filmen i ettertid. Tror neppe dette hadde vært ei bok for meg i dag, men den gang var den det aller ypperste jeg kunne tenke meg av litteratur!
Jeg er helt enig med deg. Husker denne boka var det ypperste jeg hadde lest på ungdomsskolen. The outsiders gjorde et utrolig inntrykk på meg da jeg leste den første gangen, og det har nok hatt etterslep alle de gangene jeg leste den siden. Blir spennende å lese den på nytt, kanskje jeg blir mer oppmerksom på språket enn jeg var tidligere. Det forblir uansett en av mine favorittbøker med tanke på hva den gjorde med meg på ungdomsskolen.
Jeg ville absolutt ha prøvd igjen. Jeg elsker denne boka, har lest den utallige ganger både på norsk og engelsk. Det er noen år siden nå, men tror det er på tide å koste støv av den å lese den på nytt.
Kanskje det føles anderledes om du leser den på engelsk?
Hei, jeg får prøve den igjen da. Har den fortsatt i samlingen. Jeg leste den på engelsk,men jeg likte bare ikke måten forfatteren fortalte historien(jeg vet forfatteren var veldig ung da hun skrev den, men:) Jeg følte at karakterene og ting som skjedde var en slags oppramsing istedet for å beskrive det på en måte at det skjer der og da (Ja, jeg vet, jeg er håpløs til å forklare:)Men kanskje jeg skal prøve den igjen etter så mange år. Kanskje jeg liker den bedre nå? Jeg får gjøre et nytt forsøk etter hvert:)