De er vel kanskje ikke smale nok, men både Infinite Jest av David Foster Wallace og Naked Lunch av William S. Burroughs skal være rimelig vanskelige å komme seg gjennom. Sistnevnte har jeg flere ganger hørt bli omtalt som direkte uleselig. Kanskje ikke så rart, ettersom den er et resultat av et slags ellevilt klipp-og-lim-prosjekt utført i heroinrus.
Viser 2 svar.
Etter min mening er Naked Lunch et lite mesterverk, og den gjorde dypt inntrykk på meg som tenåring. Har til dags dato ikke lykkes å komme over noe verk som skildrer fri assosiasjon på en like god måte (er ikke særlig begeistret for poesi..). Med det samme vil jeg dessuten anbefale filmadapsjonen av Cronenberg. Perspektivene i boken og filmen overlapper hverandre til en viss grad, men de detaljrike fiksjonsuniversene er samtidig høyst subjektive.
Ikke dumme forslag dèt! Naked Lunch skal i hvert fall sporenstreks få passere, dersom hva jeg, og tydeligvis også du, har hørt om den stemmer. Her er det kun form, altså struktur og språkføring, og innhold som avgjør om ei bok er smal og utilgjengelig, om forfatteren er kjent har ingenting å si, tvert imot er det vel gjerne de allerede etablerte som har hatt baller til å gjennomføre slike vågestykker. Jf. Joyces inntreden i lista.
Sist sett
