Han er og blir en av de beste norske, synes nå jeg. Denne var en enkel og nydelig erindringsbok. Den gir leseren et tidsbilde fra en barndom, LSCs egen og hans far og farfar i København. Stemningsfullt og vakkert, med LSCs sans for detaljene og de rette ordene i overraskende sammenhenger. Den er fort lest, men ikke fort glemt. Slektsbånd og tilhørighet betyr mye for hvordan man oppfatter seg selv og sine livsvalg. Han skriver betagende om sin far (s 33)
Sist sett
