Det svingte bedre på engelsk ja!
Viser 2 svar.
Sensommerboka mi i år må være "Life" av Keith Richards. Den var uventet engasjerende! Jeg har aldri vært noen særlig Stones-fan, og skjønte hvorfor når han beskrev hvordan de egentlig spilte blues... Og det vet jeg jo at jeg synes er litt kjedelig, holder med en sang av gangen, liksom. Men boka! - Overraskende lite om bandkollegene, kommer tydelig fram hvem han liker og ikke liker - lange partier om musikk, ting som går over mitt hode - anekdoter og beskrivelser av jetsetliv og dopavhengighet - fascinerende, synes jeg. Han er nok litt selvforelsket, men samtidig får man et inntrykk av ham - både gjennom hans egne påstander om seg selv, og det som framgår av teksten ellers - som ikke er udelt positivt. For eksempel er han ganske ondskapsfull mot Mick Jagger og Bill Wyman, og det er jo et under at han i det hele tatt har fått barna sine til å stille opp på familiebilde...
Boka rocker på engelsk. Eller for å si det med Keith Richards; den roller. Jeg lager spilleliste på Wimp etter hvert som jeg leser, og der blir det utrolig mye god musikk.
Sist sett
