Jeg brukte en juleferie en gang for lenge, lenge siden og leste hele Juvikfolket...det var en stor opplevelse som "sitter" i meg enda. Rart med slike "høyder" i litteraturen...de setter seg liksom under huden for alltid...
Viser 7 svar.
Det er så deilig å bli inspirert av dere her inne. Nå ble jeg nysgjerrig på Olav Duun og Juvikfolket. Vi leste den nok på skolen, men å lese den nå, er en helt annet opplevelse. Jeg har mange bøker i kjelleren, så nå skal jeg ned å se, kanskje jeg har den. Takk!
Faren min var innom et slags marked for noen år siden da han og mamma var på jakt etter noe annet. Han kom over en gammel og pen innbundet utgave av Juvikfolket. Han leste den på under en uke. Og det var vanskelig å komme i kontakt med ham mens han leste for han var veldig fordypet:) Selv har jeg aldri lest noe av Duun, men jeg har lenge tenkt å prøve meg på noen av hans bøker, men vet ikke hvilken jeg bør starte med.
Fortellingen om Odin i det første bindet I eventyre er jo veldig fin da. Romanen Medmenneske er utrolig spennende, det var en flott TV serie med den på 1980-tallet. En av de mest interessant kanskje er Menneske(t) og maktene, ganske dyp psykologi i den...men ekstra dyster er den.
Hm, kanskje jeg skal prøve meg på noen av bøkene til Duun i løpet av året. Mennesket og maktene høres ut som min kategori:) Skal legge den til ønskelisten. Takk for beskrivelsen om boka:)
Jeg slet meg gjennom den og synes ikke særlig om den, men har stor forståelse av at andre kan like den for det. Men min type bok var det hvertfall ikke.
Jeg regner med jeg var på din alder da jeg leste den....joda, den er jo mørk og dyster, men veldig interessant "heimstad-diktning" av mennesker, tid og sted lokalt...pluss at Duun har mange generelle menneske-betraktninger som er tidløse. Noe moro-glad-litteratur er det nok ikke. Men er man interessert i mennesker, så er dette en fin måte å utvide sine kunnskaper på ...
Jeg syntes den ble for kejdelig rett og slett.